Stephen Malkmus & The Jicks – Middle America
Første livstegn siden det uhyre sterke albumet «Wig Out at Jagbags». Ikke overraskende er det en lakonisk og jordnær truddelutt, med Malkmus’ signatur gitartone i fokus. Fint å ha deg tilbake! (D.J.)

Anna Burch – Tea-Soaked Letter
Jeg var altfor kjapt ute med å avskrive Burch. Etter å ha hørt førstesingelen «2 Cool 2 Care», sa jeg ellers takk med et fårete glis. Noe som selvsagt ikke var så lurt, for hun har steget raskt i kurs etter slippet av debutplaten «Quit The Curse». «Tea-Soaked Letter» er bare én av flere uslipte, Lemonheads-inspirerte låter på albumet. Nå håper jeg på en ettermiddags-slot på Øya. (D.J.)

Jonathan Wilson – Loving You
Wilson slipper nok en 8-minutters teaser fra den kommende platen, denne gang med Laraaji som jeg hadde med på en tidligere spilleliste. Laraaji drysser litt New Age-magi over låten, som igjen viser at Wilson har satt snuten mot 80-tallets vestkyst/papparock-scene. Det er ikke så overraskende noe ventilerende over låten, som gjør at den passer perfekt til hoderydding. (D.J.)

Heartbreak Satellite – Are U OK?
Knivskarp debutsingel fra gjengen bestående av Ragnhild Jamtveit (vokalist i Pom Poko OG Deichman-ansatt!), Håkon Kjenstad og Tobias Pfeil. Svimle synther og kantete rytmer preger lydbildet, sammen med Jamtveits hypnotiserende vokal. Gromt (D.J.)

Tropical Fuck Storm – You Let My Tyres Down
Jeg vet ikke helt hva eller hvem Tropical Fuck Storm låter som. Kanskje en blanding av The Drones, High Tension, Harmony og Palm Springs? I så fall forståelig, siden det er medlemmer av disse bandene som utgjør TFS. Topp låt! (R.A.)

Razorbats – Sister Siberia
Wow, en cover av «Another Girl, Another Planet»! Nei, vent litt… Dette er noe helt annet. Men riktig så fint. Razorbats er tilbake for fullt (R.A.)

HOLY – All These Words Are Yours
Jeg ser frem til å se og høre svenske HOLY på By:Larm. Lett psykedelisk slør over særegent uttrykk. Akkurat slik det skal være. (R.A.)

Band of Gold – Well Who Am I
Ny smakebit fra det kommende albumet til Band of Gold. Jeg er blant de få som ikke helt så storheten i førsteplata «Band of Gold» fra 2015 (den var FIN, men så kjedelig…), men jeg må innrømme at denne låta og den forrige smakebiten de slapp, «I Wanna Dance With You Again», gjør meg skikkelig gira på plate nummer to. Like FIN som den første plata, men kanskje litt mer spennende? Tror uansett jeg må gi førsteplata en ny sjanse. (R.A.)

Kevin George – High Like This
Tjue år gammel debutant, som har laget en lett tilbakelent og sjarmerende sjangerhybrid hjemme på soverommet. Beskrivelser fra diverse omtaler er innom både rap, singer-songwriter, r&b, og selvsagt pop. Hans største inspirasjon er The Weeknd. (B.I.H.)

Frankie Cosmos – Being Alive
30. mars kommer det nye albumet «Vessel». I mellomtiden kan vi kose oss med singler, og dette er nummer to. Her både øker og senker Greta Kline farta om hverandre, og det er som vanlig deilig bass og gromme gitarer som pludrer rundt den milde vokalen. (B.I.H.)

Dommengang – Stealing Miles
Dommengang er ut med nytt album, «Love Jail». Jeg har ikke rukket å høre så nøye på det, men det lover godt foreløpig. De har vært en tur i ørkenen utenfor Los Angeles, dyppet tåen i gode gamle 70-tallet og hentet frem spacerockgenet. Hawkwind bør være stolte! Mer om Dommengang. (S.B.H.)

The Good The Bad And The Zugly – «It’s A Jungle Out There»
Alle gode ting er tre! The Good The Bad And The Zugly havner på denne ukas spilleliste også. «Misantrophic House» er den skiva jeg har spilt mest så langt i år, og i dag er turen kommet til «It’s A Jungle Out There», In The Forest». Hvordan Thomas Aquinas referansen kom inn i The Good the Bad and The Zuglys hardcore/punk-univers får du snart svar på. Vi har intervjuet Ivar Nikolaisen. Følg med! (V.J.)

Poison Idea – Just to Get Away
I anmeldelsen min av The Good The Bad And The Zuglys «Misantrophic House» er Poison Idea en av referansene. «Just to Get Away» er en av verdens beste låter! Det samme med «Taken By Surprise«! Begge fra überklassikeren «Feel the Darkness»! (1990) (V.J.)

Ungdomskulen – Losing My Mind
«Losing My Mind» er andre singel fra den kommende skiva til Ungdomskulen. I likhet med vokalen på den første singelen, «Touch Down», høres Stockhaus forsatt ut som Ozzy Osbourne. Og som på «Touch Down» lyder det ganske så storslått, og har på samme tid noe melankolsk ved seg, for å «nesten-sitere» vår «Touch Down»-anmelder. Ikke like uptempo som «Touch Down», men like bra. Lover godt for den kommende plata. (V.J.)

Sweden – April Fools
Ny powerpop-perle fra Sweden. Veldig 90-talls og veldig deilig, jeg rapper her David Jønsson beskrivelse av Posterboys’ «Peace of Mind». Det er den andre singelen fra den kommende skiva, «Confetti», les om den første singelen «Back Again». (V.J.)

Spurv – Mellom Broen Og Elven
Fysisk Format har signert Spurv og nytt album kommer i år. Mens du venter på den, kan du ta en lytt «Mellom Broen Og Elven» fra Spurvs debutplate «Skarntyde» (2015). «Mellom Broen Og Elven» folder seg ut slik (som seg hør og bør i post-rock-sjangeren): dvelende intro, så, intens gitarstøy og (her) symfonisk avrunding. Liker du denne, ta en lytt på resten av albumet og gled deg til det det nye albumet. Mer om Spurv. (V.J.)

Buffalo Tom – Roman Cars
Buffalo Tom slipper nytt album 2. mars! Det er deres første album siden «Skin i 2011. «Roman Cars» er tuftet på Big star med Buffalo Toms egen twist. Buffalo Tom er tidløse. De lager sin egen form for indie-folk-americana-kraftpop, dog, ikke så mye kraftpop på «Roman Cars». Plateanbefaling: Buffalo Tom – «Skins». (V.J.)

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Ferske spor»

1) Hva er det siste du leste?

– «Som fisken i vannet» av Øystein Nord. Jeg kjøpte denne boka av forfatteren for fire hundre spenn og en halvliter på en pub nedi Oslo, etter et foredrag om ørretens prikkemønster. Den er verdt hver krone og dråpe! Boka er en biografi om Iacob Dybwad Sømme, en skikkelig grinebiter av en zoolog som profilerte seg kraftig i ørretkultiveringsmiljøene i Norge i mellomkrigstiden. Denne boka er en sjelden kuriositet og er neppe tilgjengelig på ditt lokale bibliotek. Den er tørt og godt skrevet, full av nerdete detaljer som må ha tatt forfatteren årevis å grave frem.

2) Hvilken bok ville du laget soundtrack til, og hvorfor? hvordan skulle det vært?

– «SCUM manifesto» av Valerie Solanas! Kaotisk, aggressivt og ekstremt morsomt. Den skulle vært akkurat som nye plata vår: MISANTHROPICAL HOUSE

3) Hva er din favorittbok?

– Den eneste boka jeg har lest fryktelig mange ganger er helt klart Bibelen. Jeg leste den nesten hver kveld i tenåra. Det var helt klart en tvangstanke. Bibelen er dessverre ikke så bra som Knausgård & co skal ha det til. Den er tvert imot både rotete, kjedelig og ganske dårlig skrevet. Nå har jeg ikke lest Knausgårds «Min Kamp», men jeg håper da inderlig at den er bedre.

– Har en ny låt på gang nå, kommer på neste plate. Her er førstelinja: I GOT ONE BOOK, IT`S A BIBLE, GOT ONE TATTOO, IT`S A TRIBAL!!!!!!

4) Hva er ditt favorittalbum?

Har dessverre ikke noe kredibel å komme med her heller. Plata jeg har hørt mest på de siste femogtjue åra er helt klart the CRUCIFIED (S/T). Et kristent thrashmetalband fra 80-tallet.

5) Hvis du skulle startet et band med en forfatter, hvilken ville det vært?

– Stig Sæterbakken har god musikksmak, men han har jo dessverre gått bort. Er veldig glad i bøkene hans. «Sauermugg» er på topp 5. Har aldri lest Tables-Tore sine bøker, men hvis han kan gå under FORFATTER og bøkene er like bra som musikken hans, så ville jeg nok valgt ham.

På «Misantrophic House» oppviser The Good The Bad And The Zugly kvalitet fra åpningsetappen «H-Bomb» til sluttsspurten «Going Nowhere Fast», banna bein. Tekstene til The Good The Bad And The Zugly plate «Misantrophic House er knakende gode så vi stilte Ivar Nikolaisen noen spørsmål om dem.

Du refererer til både Aquinas og Kierkegaard i punktekstene dine, hvordan passer de inn i The Good the Bad and The Zuglys univers?

– De passer overhode ikke inn. Thomas Aquinas ble alltid sitert av grublende, triste religiøse på 90-tallet. Jeg kan ingenting om han. Men THOMAS AQUINAS rimer ganske mye på GOING BANANAS.

– I 2004 inviterte en smart venn meg med på et slags seminar om Kierkegaard. Jeg takket ja og skumleste Kierkegaard for nybegynnere. Under seminaret måtte alle lese høyt fra «Kjerlighedens Gjerninger», fra den originale utgaven på gammaldansk. Jeg stotret frem noen ulyder. Ser fortsatt på det som en traumatisk opplevelse.

– GBZ-Låta SICKNESS UNTO DEATH som jeg antar du refererer til i spørsmålet, har Eirik (gitar) skrevet. Jeg har ikke våget å spørre hva den egentlig handler om. Vi snakker sjelden om personlige ting innad i bandet. Det går mer i tiss og bæsj.

Hva tar du utgangspunkt i når du skriver tekster?

– Som regel tar jeg utgangspunkt i låttittelen, eller en morsom setning. Så sender vi det på rundgang over SMS innad i bandet og VIPPS så har vi en låt.

Hvordan kom du på låttitlene?

– Det kan jeg faktisk ikke huske!!

Hva mener du selv er din største styrke som musikere og teksforfatter?

– Jeg har aldri sett på meg selv som hverken musiker eller tekstforfatter. Det hender jeg bruker begrepene når jeg trenger å dytte sugerøret lengre ned i statskassa. Det skulle ikke vært meg i mot å kunne dra ut i skrivestua hver morgen, med en termos med kaffe, samt sigaretter, slik forfattere gjør. Dessverre er jeg dømt til et liv med vanlig dagjobb, for å overleve. Men siden du spør, så er min største styrke å kunne late som jeg mener det jeg synger.

Hvem er deres største kritiker? deg selv, eller andre?

– Jeg er fryktelig utålmodig når det kommer til ting jeg lager, men vi har et par skarpe folk i bandet som redigerer og forbedrer ideene mine, så sluttresultatet blir som regel bra. Vi får som regel gode kritikker. Vi har jo som uvane å true dem som kritiserer oss…

Her kan du søke etter og låne musikk, bl.a. The Good the Bad and The Zuglys´ «Misanthropical House», bøker og noter i Deichmans katalog

Mer om The Good The Bad And The Zugly

1) Hva er det siste du leste?

– Siste boka jeg leste er «Sound Man». En selvbiografi av Glyn Johns, som har jobbet som lydtekniker siden seint på femtitallet og helt til nåtiden. Han har jobbet med artister som The Beatles, The Rolling Stones, The Who, The Eagles, og i nyere tid Ryan Adams og Band of Horses. Morsom bok som gir innblikk i hvordan livet i studio utartet seg. Anbefales for alle som er interesserte i populærmusikkens historie.

2) Hvilken bok ville du laget soundtrack til, og hvorfor? hvordan skulle det vært?

– «Fiolinane» av Jan Roar Leikvoll. En ekstremt dyster bok som fengsla meg fra start til slutt. Soundtracket må være organisk, nesten som Godspeed You! Black Emperor sin «Slow Riot for New Zero Canada». Bare med min egen vri. Mørkt, seigt og uten håp.

3) Hva er din favorittbok?

– Litt usikker på om jeg har en favoritt som peker seg ut. «Markens Grøde» er et trygt svar. Men ellers er jeg svak for nesten hele katalogen til John Steinbeck.

4) Hva er ditt favorittalbum?

Jeg har ingen favoritter. Men for to uker siden var jeg på en fest hvor jeg ble presentert for et tysk progband som heter Eloy. De har et album som handler om en fyr hvis far er vitenskapsmann som eksperimenterer med «time eroding drugs». Han får i seg noe av dette og havner på det franske bondelandet på 1300-tallet, der han møter en søt bondejente som han fyrer en rev på.

5) Hvis du skulle startet et band med en forfatter, hvilken ville det vært?

Tore Renberg og Karl Ove Knausgård. Neida.
Et progband med både J.R.R. Tolkien og Douglas Adams hadde sannsynligvis vært ekstremt underholdende. Eventuelt et pønkband med Jens Bjørneboe.

5 om bøker og musikk

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

Les også:

The Beatles – «Don’t Let Me Down»

The Beatles – Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (1967)

The Beatles – The Beatles

Gamle juleplata med Beatles

Er det vits å lese noe mer om Beatles?

Albumanbefaling: McCartneys «Ram»

Årets beste Youtube-klipp – Nirvana med McCartney som Kurt

Paul McCartney var fan av dette bandet

George Harrison og ukulelen

Ravi Shankar 1920-2012

Engelsk landsbypsykedelia

Mick Jagger: -We obviously have a lot of problems, so am I politically optimistic? … No

Den mest sammensatte og komplekse The Rolling Stones–plata

Dommedagsvarsel fra Rolling Stones

It’s Only Rock’n Roll (But We Like It)

The Rolling Stones – Sympathy for the Devil er inspiret av

Fem album som har inspirert Friendship

Summonings musikk en slags hyllest til J.R.R. Tolkiens forfatterskap

Når jeg hører på Suburban Savages ser jeg for meg at det ligger fillete kopier av Tolkien-bøker og slenger i studio.

Det er noe Tolkien-aktig over tekstudraget

Tore Renberg

Litteratur i musikken

Insomniac Bears – Purple Past
Insomniac Bears består av medlemmer fra Rumble In Rhodos, Team Me, Magnus Moriarty, Kaospilot +++ I fjor kom Insomniac Bears’ debutsingel «Scenic Drives», en retrofuturistisk poplåt med deilig avslappende komp, enkle og melodiøse hektende synther, energisk og sjelelig vokalføring og lun vemodig fiolin. «Scenic Drives» er åpningslåten på Insomniac Bears’ debut-EP «Hypercolor». Og gledelig nok er resten av låtene på EPén like gode, som «Purple Fast», med sitt hektende refreng, intense vokalføring (inkludert falsett), skrevet dagen etter Prince gikk bort. I det hele tatt, det virker som de involverte i Insomniac Bears bobler over av kreativitet. En herlig blanding av eklektiske og catchy låter, står det i presseskrivet. Jeg hekter meg på den beskrivelsen, og tilføyer at Insomniac orkestrerer det hele med stort gehør og presisjon. Dette er ikke art by accident, for å sitere vår tidligere kollega Lars Junges anmeldelse av The Loch Ness Mouses siste utgivelse. Og som med Magnus Moriarty™s siste plate «In Search Of The Archetypes» tar Insomiac Bears deg med på en retrofuturistisk reise via alskens influenser, her med 80-talls referanser istedet for 60s & 70s referanser. I likhet med den nevnte Magnus Moriarty™-skiva er en Insomniac Bears’ «Hypercolor» en egenarted skive som er vanskelig å beskrive, må høres. Delikat, forseggjort, lekker og melodiøst. Dette ble jo en anmeldelse av EP’en, så jeg triller terningkast 5. (V.J.)

Løchstøer – Castro 
Skal ha skikkelig (power)pop, sats på norske Hiawata!. Løchstøer er prosjektet til Tore Løchstøer Hauge, bedre kjent fra nettopp Hiawata!, og Heyerdahl. Med Løchstøer-prosjektet roer Tore seg ned med et vellykket resultat, «Castro» er først og fremst pop, av det varme, nære og melankolske slaget, med behagelig lush lydilde. Ikke så langt unna uttrykket på låta «Ghost» fra Løchstøer sin betagende EP «Wastelands» fra 2015. Den «ensomme» pop-melankolikeren fra Hiawata! maler igjen sarte stemningspopbilder og viser med «Castro» at han for alvor mer enn duger på egen hånd. Sjekk også det andre nye vellykede ferske sporet fra Løchstøer, «Sad Nothing». (V.J.)

Sassy Kraimspri – I Don´t Wanna
Denne forrige edgy singelen til Sassy Kraimspri, «You’d Better Listen», vaker et eller annet sted mellom pop, punk og grunge, og utnytter de forskjellige sjangrenes potensiale meget godt. Låten er hurtig, drivende og melodiøs, samtidig som produksjonen sitter, og Idas energiske vokalutbrudd topper det hele. På «I Don´tWanna» er Sassy Kraimspri i partyhumør. Låta er klassisk 60s-influert garasjerock med sugende driv, twang i gitaren og det hele. Dog, jeg savner vokalen til Ida Collet Belle, hun har virkelig karakter og snert, men for all del, Richard klarer brasene. (V.J.)

Beckstrøm Kvartett – Jubileum
Lars Beckstrøm, bassist og låtskriver i deLillos, er ute med nytt soloalbum, «Gjest i mitt liv». En av favorittene fra plata er «Jubileum», en drivende poprocker med underfundig tekst. Har du noen år på baken, og vært på flere jubileum, vil du kjenne deg igjen. Intervju – Lars Lillo-Stenberg. (V.J.)

Biru Baby – Darkness of Sunshine
Jeg gjentar hva jeg skrev på Deichman Musikkavdelingen facebook for ca. 14 dager siden: «Vi har lenge tenkt å skrive om den samiske gruppa, og flere av oss har sett dem live som oppvarmingsband, alle gangene har de vært helt rå på scenen og spilt skjorta av headlinerne!». Biru Baby er ute med den nye singelen «Emo Gonna Overload», men jeg velger «Darkness of Sunshine», utgitt i fjor. Herlig pompøs og catchy med kul oppbygging. Biru Baby er ikke redd for mikse referanser, «Darkness of Sunshine» består av et fullstendig sammensurium av musikk og kunst, blandet sammen med et edgy uttrykk, noe de har til felles med f.eks. utøvere som Chicks on Speed og Le Tigre. Les mer om …Speed og …Tigre mfl. Videoen til Biru Babys «Darkness of Sunshine» må ses! (V.J.)

Okkervil River – Don’t Move Back to L.A.
Will Sheff annonserte en viss retningsendring for bandet i forkant av denne singelen. Med tanke på bandets tidligere formeksperimenter (svake «I Am Very Far» kommer til minne), var det med en viss bekymring jeg noterte ned Sheffs beskjed. Det viser seg at «Don’t Move Back to L.A.» ikke er så langt fra kjente former og lydbilder, men har en kledelig seigrumpa, vestkystpreget melodi. Mer om Okkervil River. (D.J.)

Courtney Barnett – Nameless, Faceless
Det er vanskelig å ikke la seg rive med av Barnetts slackersmarte poplåter. Ganske tett etter samarbeidsplaten med Kurt Vile, kommer «Nameless, Faceless». Det er nok en catchy smyger med hinsides bra tekster. Heia Courtney! Øya 2015: Courtney Barnett. (D.J.)

Frøkedal – Believe
Bare én uke etter I Was A King var med på ferske spor, slipper Anne Lise Frøkedal en blodfersk singel med Frøkedal-gjengen. Med et anslag som minner om Motorpsychos «Feel» (noe fra Trio Søt-tiden, kanskje?), åpner den seg opp som en skjør og særdeles fengende låt. Vanedannende saker. (D.J.)

Ash – Buzzkill
I norsk powerpops indre lobbyganger har det denne uken vært mange store ord og fraser om Tim Wheeler & kompani sitt nye epos. Med en klassisk punkvibb og bandets gudebenådede meloditeft, er det ingen tvil om at Ash fortsatt får det til. Det oser Buzzcocks og Undertones av «Buzzkill», det er til og med Undertones-medlemmer på koring her. (D.J.)

Sloan – Spin Our Wheels
Ukens absolutte favorittspor kommer fra heltene i Sloan. Jeg tror jeg må ha hørt på den minst 15 ganger i dag. Med minst like mange kopper kaffe, er det ikke helt forsvarlig. En perfekt 3-minutters powerpop-tune med sylskarp produksjon og gitarriff som gir hakeslepp og gåsehud. (D.J.)

Stonefield – Far From Earth
Stonefield debuterte i fjor med den helt greie plata «As Above, So Below». Etter den har de signert med Flightless Records og ny plate er på vei. Første smakebit lover mye – dette er psykedelisk, intenst og aldeles praktfullt. Vi som er fans av The Bangles og B-52’s kan virkelig glede oss over denne vokalen. (R.A.)

iceage – Catch It
Danskene fornekter seg ikke. Mindre postpunk enn før, ikke fullt så klaustrofobisk og mørkt, men desto mer psykedelisk. Litt mer voksne, litt mer strømlinjeformede, men like bra som før. iceage på Roskilde 2013. (R.A.)

The Body – Nothing Stirs
Doom/noise-eksperimentalistene i The Body har med seg vokalist Kristin Hayter på denne låta. Fra en rolig start utvikler den seg til et fullkomment angst-euforisk crescendo. Både hygge og uhygge på en gang. (R.A.)

Car Seat Headrest – Beach Life-in-Death / Famous Prophets (Stars)
Det er bare noen uker siden Car Seat Headrest var på ferske spor sist. Fredag kom albumet  «Twin Fantasy», og jeg er i fyr og flamme over hvor hjernerystende bra det er! Derfor jukser jeg og tar med to låter. Will Toledo fornekter seg ikke, «Beach Life-in-Death» og «Famous Prophets (Stars)» varer rundt et kvarter hver og er rene mesterverk. De er bygd opp som små suiter med ulike temaer og kunne vært et album i seg selv. Litt av en bragd! «Twin Fantasy» ble opprinnelig utgitt digitalt i 2011, innspilt på laptopen til Will, men har fått en overhaling med fullt band denne gang. Kanonbra vare! (S.B.H.)

Air Waves – Morro Bay
Drømmende, bølgende og luftig, som om det var meningen å lage en låt som passer perfekt til artistnavnet. Noen referanser til Paul Simons «Graceland» blir også servert, og det er en deilig avslappende atmosfære i låten. (B.I.H.)

Anja Garbarek – The Will to Walk
Det er tretten år siden forrige album, men nå er hun i gang igjen, og et nytt album ventes til høsten. Mykt og røft på samme tid, låten har spenst og en fin, rytmisk energi. (B.I.H.)

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Ferske spor»

Roger Græsberg & Foreningen – Låt: «Sangen om mitt liv»
En forsmak på albumet Trøst, som slippes fredag 6. april. Fjorårets debutalbum fikk gode omtaler, og det fortsettes i samme spor, med en touch av skogscountry, der gitarene bøyes mykt langs støvete landeveier. Presseskrivet forteller at teksten forteller om en reise, både direkte og billedlig, og bilmetaforene dukker opp like tett som trærne på Finnskogen. Savn og lengsel gir en sår, men likevel varm stemning gjennom låten. (B.I.H.)

Ty Segall – Album: Freedom´s Goblin
Ty Segall hviler sjeldent, han har gitt ut 1-2 album i året siden debuten i 2008 under eget navn, men også med Fuzz og GØGGS, eller fungert som gjestemusiker og produsent for andre i garagerockfamilien. Men, som jeg har lurt på tidligere, er det snart nok? Blir jeg snart lei denne evige garage/glam/psych-rocken til Segall? Svaret er et like rungende nei i år også, Freedom’s Goblin er et fremragende album, med hele 19 låter, det vil si fem kvarter med 30-åringens vellyd. Denne gang har han dessuten med seg en blåserekke, og det funker utrolig godt, noe «Cruise Control» er et utsøkt eksempel på. Freedom’s Goblin er ikke på Spotify, men vi har’n. (S.B.H.)

Maraton – Låt: «Blood Music»
Bandets første singel på Indie Recordings, og en sterk forsmak på debutalbumet som kommer senere i år. Inspirasjonen er tydelig hentet fra blant andre Muse og Mars Volta, og de legger seg pent et sted midt mellom de to. En skarp og hardtslående låt, som samtidig er svært melodiøs og som raskt legger seg i repeatbunken. (B.I.H.)

Bing & Ruth – EP: Dorsal
Milde toner fra pianisten David Moore. Tre låter som kan lyttes til som et tillegg til albumet No Home of the Mind, som kom i fjor. Her er det bare å lene seg tilbake, lukke øynene og nyte stillheten og mørket som brer seg ut i lydlandskapet. Du kan lett forestille deg at dette er soundtracket til en kortfilm, men der du selv må skape det visuelle. (B.I.H.)

Pur Puré – EP: Sweet Dreams
En ung duo fra Stavanger, som nylig besøkte hovedstaden, med konsert på MIR sammen med Killer Kid Mozart. I fjor sommer kom denne EP-en, og i september var de Ukas Urørt. Inspirasjonen synes å være blant andre Green Day, Blink-182 og Dinosaur Jr., og det bør være nok til å hinte om lydnivået; selv om de bare er to ganger Espen, lager de mye lyd, og det er til å bli sprellende glad av. For de av oss som gikk glipp av konserten på MIR, kan vi håpe at de snart tar turen tilbake til hovedstaden. (B.I.H.)

H. C. McEntire – Album: Lionheart
Vokalisten fra Mount Moriah er på egen hånd her, og hun leverer en solid solodebut. Hun har en stemme som er som skutt ut fra Nashville, og det er en klassisk country-snert over det meste på dette albumet. Låtene veksler fint i tempo, og tekstene inneholder noen oppgjør med oppveksten i en sterkt religiøs familie. (B.I.H.)

GURLS – Album: Run Boy, Run
Denne trioen har sust inn i mange musikkhjerter med sine første singler, og forrige helg hadde de jobben med å varme opp publikum før de to konsertene med a-ha i Oslo Spektrum. Allerede før det var tilgjengelig for allmenheten, virket det som om det var en kamp mellom anmeldere for å få lov til å være den første til å skryte av dette albumet. Mye er altså skrevet allerede, så jeg skal egentlig bare tilføye, eventuelt repetere, at dette er bråtøft, og det oser spilleglede av de tre kvinnene som står bak. Kontrabass, saksofon og vokal er alt de behøver for å lage et av årets hittil mest spenstige album. (B.I.H.)

No Age – Album: Snares Like a Haircut!
Det har allerede gått 5 år siden forrige No Age-skive kom ut, An Object, som den gang havnet på 12. plass på årsoppsumeringen min. Den ble spilt en god del i heimen med en gang, men av en eller annen grunn forsvant den fort fra spilleradaren og inn i vinyljungelen på et tidspunkt. Gleden er desto større når No Age plutselig er tilbake igjen, og det med et strålende nytt album! Snares Like a Haircut er lettere tilgjengelig enn forgjengeren, med både Ramones, Car Seat Headrest og Pavement-referansene tydelig fremme, men de støyer fremdeles godt fra seg også, så Sonic Youth er ikke langt unna heller. «Cruise Control» er bare et av mange høydepunkt, men for å sjekke ut nærmere må du låne CD’en hos oss, albumet er nemlig ikke spotifysert enda. (S.B.H.)

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Musikalske sidespor»

SVIN utforsker hardtslående eksperimenterende rock med en smittende kompleksitet, og de skal være skikkelig bra live. Derfor er videoen vi har premiere på en «live video», og den første ut av tre opptak før bandets konsert på Roskilde Festival sommeren 2017. På Roskilde-konserten var bandet utvidet med 2 gjester – Mija Milovic og Rasmus Kjær, men normalt er de tre på scenen. Musikken er nyskrevet og kommer til å bli utgitt på bandets femte album, som er planlagt utgitt i løpet av 2018.

Basert på denne videoen kan SVIN bli et spennende innslag på årets by:Larm.


SVIN uttaler følgende om videoen:


“A mesmerizing, drony venture into the new sounds of SVIN, Coral One offers the same amount of questions, as it serves solid statements. Basic ingredients include a heavy riff, a bright contrast and a lot of attention towards the spurs of every moment. Here, the quintet lineup from Roskilde Festival 17’ improvises with the tune’s heavy groove, feet on the ground, heads in outer space, fast forward into unknown territory. – Exactly, like life is supposed to be lived.”

Enjoy!

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

Foruten influensene nevnt i ingressen balanserer Svankropp et eller annet sted mellom indiepop og kunstpop. Dette er skolerte musikere, og det er interessant å høre deres «take» på disse stilene, noe som er en av grunnene til at jeg stadig kommer tilbake til denne plata, for det er spennende passasjer og detaljer å finne her. Les anmeldelse.

5 album som har inspirert Svankropp

1. The Cure – Disintegration
• Et album med et vanvittig gjennomført sound og masse bra låter. Kanskje vi kan avsløre såpass at førstelåta på det nye albumet vårt, «The End», hadde arbeidstittelen «The Cure». Hehe.

2. Peter Gabriel – So
• For et band!!! Kanskje en kan si det her er datert, men det driter vi i. Her er det plass til både danserytmer og heftige ballader, akkurat sånn vi liker det.

3. Kate Bush – Hounds of Love
• Et gjennomført mesterverk med fantastisk låtskriving og produksjon. Kate Bush er sjef, punktum.

4. Deerhof – Milkman
• Deerhof var vel den store inspirasjonen vår når vi først begynte å spille sammen, og enda påvirkes vi veldig av kontrastene som det her bandet dyrker i musikken sin. Kanskje «Milkman» er et opplagt valg, men det er den store fellesnevneren alle vi i bandet kan samle oss bak.

5. Thin Lizzy – Thunder & Lightning
• Vi må ha med litt ordentlig hardrock her og! Dette er et veldig undervurdert album synes vi, og John Sykes spiller tidsvis latterlig bra.

Her kan du søke etter og låne musikk av disse og andre artister i Deichmans katalog

Sjekk også:

5 album som har inspirert

Korrupt (Marius Jahnsen) – 5 politiske platefavoritter

5 punkplater som alltid/fortsatt inspirerer Robert Hårstad i Forgetaboutit

5 låter som har inspirert Wauwatosa

Hajk har blitt sammenlignet med alt fra Phoenix, Dirty Projectors og Grimes til Dire Straits, Belle & Sebastian og Haim, men mest av alt har bandet produsert sitt eget umiskjennelige sound. Og både norsk og utenlandsk media har kommet med mye skryt. Internasjonalt har Noisey, Stereogum, Line of Best Fit, Drowned In Sound, The Independent, Clash Music, Dagens Nyheter, Indie Shuffle med flere har likt hva de har hørt.

I denne bloggen har vi også kommet med skryt. Om singelen «Submarine» fra 2016 skriver vår anmelder: «Submarine» er ganske enkelt en veldig likandes liten poplåt som har potensial til å feste seg. De kan kanskje minne litt om Donkeyboy, og har samme kommersielle appell. Enhver radioredaksjon med litt teft og gehør burde umiddelbart playliste den. Om singelen «Magazine» skriver samme anmelder: «Magazine» er en smektende liten poplåt med intrikate detaljer og finfint refreng. Hajk behersker den sjeldne kunsten med å lage catchy poplåter som er både nynnbare og samtidig kompositorisk stimulerende å lytte til.

På den nye singelen «Untouch» tar de soundet fra debuten enda noen hakk videre. Nå beveger Hajk seg i balladeland, og leverer enda en poplåt med stort potensial til å feste seg. Vi kjører Norgespremiere på låta, hør den under.

Hajk om den nye låta:
– «Untouch» handler om å oppleve plutselige forandringer i et forhold – fra å stole på og være avhengige av hverandre, til å være helt alene. Noen ganger føles det så overveldende at du tar deg selv i å ønske at dere aldri møttes i første omgang. Eller i alle fall at du var i stand til å forutse hva som kom til å skje.

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

Mer om Hajk

Me and the Julios – Nye klær (feat. Viljar Broks)
Fengende sak fra det ferske debutalbumet. Mildere gitarer enn singlene som har kommet på forhånd, men det moderne samfunnet får som vanlig gjennomgå i teksten. Denne gangen har de også fått hjelp til refsen fra Viljar Broks. Det er noe friskt over denne unge gjengen, både i måten de ordlegger og lydlegger seg på. (B.I.H.)

Månskensbonden – Släkt i var och varannan gård
En måneskinnsbonde er visstnok en person som jobber som bonde etter endt arbeidstid i en annen jobb. Markus Bergfors er fra den finske landsbygda, tredje generasjons månskensbonde, og på markert finlandssvensk serverer han en varm og vemodig vakker tekst om livet der ute i periferien. En skikkelig sjarmbombe av en låt. Dette er singel nummer fire, fra et debutalbum som kommer 5. april. (B.I.H.)

Haley Heynderickx – Worth It
Hun minner mye om Angel Olsen, og det kan jo ikke være annet enn positivt. Denne låten veksler fra å være nærmest strippet for annet enn myk vokal, til å brake og sprake med gitarer i høyt tempo. Nesten åtte minutter varer denne kraftpluggen av en låt, som definitivt er worth it. (B.I.H.)

Mats Wawa – Easy on the Eye
Hva er dette? Soul? En frekk liten sjangersving fra Mats Wawa på deres siste EP «Scuzz», som er ute nå. «Easy On The Eye» er et lite mesterstykke innen neo-soul, med drivende bass og lekre gitarlicks som får frem helgefølelsen. NB! På onsdag 28. feb er det Black Pop Records-kveld på Tilt under Off:Larm-fanen. Der spiller Mats Wawa, Geetar, Rick Ashtray og Wet Dreams. Vi ses der! (D.J.)

Soccer Mommy – Still Clean
Soccer Mommy aka 20 år gamle Sophie Allison fra Nashville, er et hyggelig nytt bekjentskap. «Still Clean» er hentet fra det kommende albumet «Clean» og lover meget godt. Soveromsmelankoli av ypperste sort. (D.J.)

Sons Of Kemet – My Queen Is Harriet Tubman
Nå skrur vi opp tempoet litt. Det er mye fokus på UK jazzscenen om dagen, Ill Considered har begynt forhåndssalget på hele to nye album denne uken. Som vanlig i meget begrenset opplag, som går unna som fy. Meget slitsomt for en stakkars platesamler å følge med på alt som skjer der borte nå. Sons Of Kemet slipper ny singel fra den kommende platen på selveste Impulse! «My Queen Is Harriet Tubman» er på grensen til i overkant aktiv, det koker nesten over for denne spilleglade gjengen. Rautejazz iblandet elementer fra grime- og garage-miljøet. Du får fart på beina med den låten her. (D.J.)

Torg – Let Me Know Everything
Det skjer heldigvis MYE i det norske jazzmiljøet også. Torgs særdeles behagelige førstekutt ut fra kommende «Palms, Beaches, Dreams», har blitt spilt mye den siste uken. Minimal beach jazz? Ja, det kan jeg godt være med på. En del usual suspects som er innblandet her, som Anja Lauvdal og Heida Karine Mobeck, men det er Adrian Myhrs basslinjer som stjeler showet. De hadde også slippkonsert på torsdag (som jeg ikke fikk vært på..), men heldigvis ny mulighet under by:Larm! (D.J.)

The Men – Rosie on Top of the World
The Men får gleden av å avslutte ukens eklektiske platebag for min del. Jeg ble ikke slått i bakken av førstesingelen, men her får jeg virkelig fot. Det kan ha noe å gjøre med den Grateful Dead-ishe gitarplukkingen som går i gjennom låten. Sjekk også ferske spor uke 2/2018. (D.J.)

Frank Ocean – Moon River
«Moon River», en av de fineste låtene i verden (den vant også Oscar for beste sang i 1961), kommer nå i Frank Ocean-drakt. Til tider er det skikkelig vakkert, med nedtonede instrumenter og naken vokal. Dette er nyskapende R&B i Ocean-ånd, med en kul blanding av enkel gitar, elektronisk atmosfære og lag på lag av stemmer. Anbefaler samtidig å se Audrey Hepburn klimpre Mercer og Mancinis klassiker i brannstigen i Breakfast at Tiffany’s (det er fullt mulig å ta snarveien innom Youtube).  (M.H.)

welhaven, welhaven – Words
welhaven, welhaven og hans musikere på gitar (elektrisk & akustisk), bass, trommer, trombone og trompet skaper en lun stemning på «Words». Produksjonen til Kenneth Ishak er laid back, med avslepne, stilfulle trommer som  skyver låta behagelig fremover. Kule blåsere mot slutten av låta også, nå er ikke jeg den som vanligvis går av skaftet av f.eks. trompetspill, men det funker fin-fint her. «Words» er den første singelen fra det selvtitulerte debutalbumet til welhaven, welhaven, som kommer i april 2018. Spiller welhaven, welhaven album-kortene sine riktig vil han etter hvert følge Kristian Torgalsen og Inge Bremnes sine fotspor til Lindmo-studioet på Marienlyst. (V.J.)

Lars Jakob Rudjord – Pharos
Lars Jakob Rudjord er i likhet med norske Biosphere samt mange islandske utøvere (les: vi anbefaler islandsk musikk) inspirert av naturen og omgivelsene rundt. «Pharos» er spilt inn i et lite kunstgalleri med et piano ved siden av Lista fyr, et sted med storslått utsikt til Nordsjøen. Og skyggebilder av natur farges med Rudjord piano-pensel, et uttrykk som ikke står tilbake for musikken til sammenlingbare utøvere i den nevnte saken om islandsk musikk. (V.J.)

Utakk – Sanseintrykk
Valget sto mellom denne og «Luksustårnet» fra det nye albumet «Et lite horn i siden» (bra tittel). Eller jeg kunne egentlig valgt en hvilken som helst låt fra plata, som består lavmælt (indie)pop, eller noe i den dur og moll. Det viktigste er at musikken til Utakk lyder varmt og nærværende med underfundige og til dels gangenhumoristiske tekster, som i «Sanseintrykk».  «Et lite horn i siden» er en av de platene der tekst og musikk går opp i en høyere enhet. Utakk har skapt et egenartet uttrykk.  Gi albumet tid, etter hvert vil den smyge seg inn i øregangene og bli der. (V.J.)

Avind – Evig blenda
«Dumrian» var den første smakebiten fra det kommende albumet «Evig blenda». Tittelåten «Evig blenda» er indie/pop med en liten dæsj twee. Og som utttykket til Utakk (som de har spilt konsert sammen med) lyder det varmt og nærværende. Skjørt og vakkert, rett og slett. Se opp for plata «Evig blenda» som kommer 25. mai 2018 på Snertingdal Records. (V.J.)

Laconic Zero – Freezing Point
Nylig tikket en melding inn om at Laconic Zero aka Trond Harald Jensen nye album «Sun To Death» er ute 6. april. Et av sporene på den utgivelsen er «Freezing Point» som vi  januar kjørte videopremiere på.  Progressivt, instrumentalt og tungt med 8-bit Commodere 64 programmering og bass. Sjekk også videoen til den nye låten «Evoke Heat»! (V.J.)

Hajk – Untouch
Vi kjørte nylig singelpremiere på denne. På «Untouch» beveger Hajk seg inn i balladeland og leverer enda en poplåt med stort potensial til å feste seg. Mer om Hajk. (V.J.)

Golden Core -ᛒᛚᚢᚦ (Blóð)
Tunge trommer innleder låta,  så skjærende gitarhyl, hakk i hæl følger monotone messende gitarer før en mannevond (her guttevond) vokal utstøter et eller på islandsk, norrønt, gammelnorsk? Deretter urovekkende vokalhvesing.  Ungfolene i norske Golden Core er på ferde igjen, samspilte som bare det, og nå med ordentlig fet produksjon i «bagasjen». Golden Core er en sterk utfordrer til Heave Blood & Die om doom/stoner-tronen i Norge. «ᛒᛚᚢᚦ (Blóð)» er den ene av to låter på en nylig utgitt EP med tittel ᛒᛅᛚᛏᚱᛋᚴᚢᛁᚦᛅ. (V.J.)

Lekende Lett – Søndag
Hva passer vel bedre enn å avslutte denne ukas ferske spor med Bergensduoen Lekende Lett sin hyllest til ukens mest misforståtte dag, nemlig søndag. Låta passer perfekt på søndag, avslappende, samtidig deilig hektende. Lekende Lett er nå blitt en del av labelen Vibbefanger. (V.J.)

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Ferske spor»

Da Sigurd Ytre-Arne og Martin Torvik Langerød i Wauwatosa, sammen med Natalie Sandtorv, ga ut EP-en «Luftbrücke» i 2015, var det en fyr i Australia som plukket den opp via Bandcamp. Tim Shiel er til daglig elektronika-musiker, og har sitt eget radioprogram på kanalen Triple J i Melbourne, Australia. I løpet av noen måneder ble Wauwatosa den første internasjonale signeringen på Shiels plateselskap Spirit Level, startet av Shiel og barndomsvennen Wally de Backer, bedre kjent som den Grammy-vinnende artisten Gotye.

Navnet Wauwatosa kan virke fjernt for noen, men for gutta i bandet er det veldig nært og familiært. Bestemoren til Sigurd vokste opp i den lille byen Wauwatosa i Milwaukee County, Wisconsin, og hun fortalte at navnet stammer fra urfolket Potawatomi og betyr ildflue.

Sigurd og Martin er kjernen i bandet, og de som lager musikken, men de samarbeider hele tiden med vokalister og tekstforfattere som legger sitt preg på låtene. «Dare», er med Emilie Storaas på vokal.

Sigurd sier selv om den nye låta «Dare»: «Forrige låt «Snakes» ble til på et fly, og idéen til «Dare» kom på trikken. Jeg skrev ned noen synthlinjer, inspirert av en Mew-låt, og lagde en rask beat med kun forskjellige basstrommelyder. Dette ligger fortsatt i bånn av låta. Resten av låta er laget i samarbeid med Emilie Storaas, og Martin. Den inneholder en del lek og improvisasjon med vokal som er sampla på en old school hiphopsampler og kjørt gjennom noen old school gitarpedaler».

Musikken på det kommende albumet er satt sammen av biter fra øvingsopptak og improviserte loops som har blitt klippet i og formet over flere år.

5 låter som har inspirert Wauwatosa

Dobbel singelanmeldelse: Emilie Storaas – «Withches» / «Life On The Run»

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

Reykjavíkurdætur – Låt: «Hvað er málið»
Islandsk hiphop-kollektiv bestående av et tosifret antall unge kvinner, og her oser det attitude. Det er mye som kan hentes ut her, selv om du ikke har toppkarakter i islandsk. Et skarpt blikk på verden, selvsikkert fremført med deilige beats og grådig røffe vokaltakter. Reykjavíkurdætur opptrer på årets by:Larm.

Third Attempt – Låt: «Shoreline»
Torje Fagertun Spilde gjemmer seg bak navnet, og det er elektroniske beats som fyller hodet når du setter på denne. Relativt myk house, med undertoner fra en rekke andre sjangere. Hvis du vil høre mer fra denne unge Asker-gutten, kan du finne ham i programmet til by:Larm.

Dream Wife – Album: Dream Wife
De sparker ikke hull i innovasjonsballongen, men noen ganger krever vi ikke mer enn at musikken bobler over av spilleglede og fresende vokal. Dream Wife kan være vårens soundtrack både for de som opplever ungdomstiden for første gang, og for nostalgikerne som ønsker at de var tilbake i sin andre eller tredje ungdomstid.

Egil Olsen – Musikkvideo: «Live Today Like It´s the Last»
En lettbeint og svingende gitarsak fra fjorårets kritikerroste album You and Me Against the World, som nå har fått sin egen video. Han har skrudd opp tempoet denne gangen, og det er ikke vanskelig å bli i godt humør av denne låten. Fredag 2. mars kan du oppleve ham live høyt over byen, på Over Oslo Bar. Egil Olsen: – Eg er ein rebell.

Angaleena Presley – Album: Wrangled
Skarp og grovkornet country, både retro og moderne i stilen, og med noen mer og mindre vellykkede overraskelser underveis. Hun åpner med den herlig smertefulle «Dreams Don´t Come True», og gir seg ikke før himmelen nås i siste refreng av «Motel Bible».

Hôy la – Låt: «Please»
Mørkt og seigt, med elektroniske impulser som driver låten fremover. Tunge pianoavtrykk skaper en hypnotisk stemning, og vokalen kommer flytende fra et sted langt bak i lydbildet. Med sin andre singel, har Ingri Høyland Kvamstad lagt lista høyt i et lydlandskap der få norske artister ferdes, og hun triphopper seg elegant over.

Meggie Brown – Låt: «Coming Back Again»
Rett på sak i åpningsriffet, som glir over i en grov tromme- og bassdrevet sekvens, før refrenget sparker fra. Gnistrende vokal og knakende tøft sound hele veien gjennom.

Pappasaft – EP: Rom til folket
Raske låter som bobler over av energi og skeive tekster, det er pønkoppskriften til denne trioen. Det er ikke så mye mer å si enn at det funker, og trenger du plutselig å skru opp tempoet på festen, er dette et godt bidrag.

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Musikalske sidespor»

I dag hørte vi også Miriam Linna, den første trommisen i The Cramps, og senere med herlige band som The Zantees (sjekk denne låta!) og A-Bones fortelle om hvordan hun ble med i The Cramps, om utgivelsen av kule fanziner som Kicks og plateselskapet og forlaget Norton. Vi ble også presentert for bandet Archie and the Bunkers, som er signet på Norton, sjekk dem ut. I det hel tatt, en kick-start på årets by:Larm!

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog

Artist: Ungdomskulen

Album: «Gold Rush» (2018)

Plateselskap:Apollon Records

5

Ungdomskulens nye plate «Gold Rush» inneholder låt-perler og sekvenser som du ikke bør gå glipp av. To av låtene du ikke bør gå glipp har vi skrevet om tidligere her på bloggen, «Touch Down» og «Losing My Mind». I likhet med vokalen på den første singelen, «Touch Down», høres Stockhaus forsatt ut som Ozzy Osbourne på «Losing My Mind». Og som på «Touch Down» lyder det ganske så storslått, og har på samme tid noe melankolsk ved seg, for å «nesten-sitere» vår «Touch Down»-anmelder. Ikke like uptempo som «Touch Down», men like bra.

På årets by:Larm var jeg på givende konferanse, der Jarle Savio, Head of strategic marketing i Phonofile/The Orchard, kom med mange gode poeng, som å aldri ta med “fillers” på et album, et album må være gjennomført fra start to finish. Ganske opplagt, men lett å overse. Og dette har jo også variert gjennom tidene. I en av episodene i programmet Musikkpionerene, som blir sendt på NRK, blir dette tatt opp. Anbefales. I 2018 er ståa slik at man må lage gode album for å opprettholde en mer langvarig karriere, og det på tross av all streamingen av enkeltlåter.  

Nå skal jeg ikke påstå at det er “fillers”-låter på Ungdomskulens «Gold Rush»-utgivelse, men det er en låt som bryter med de andre låtene, det instrumentale avdempede stemningssporet «Persisk Teppe». Det hadde vært bedre å brukt  den på en EP eller singel, eller rett og slett plassert den til slutt, noe som ville vært en fin overgang fra Kjetil Møsters stemingsladete saxspill på nåværende sistelåt «Cassandra». Samtidig har jeg sans for at Ungdomskulen, inkludert  Stockhaus, «driter» i bransjeregler. Stockhaus har vært med i gamet lenge, og har en alt-er-mulig-innstilling og et vidåpent blikk til alle musikalske retninger, og det er en av grunnene til at jeg har stor sans for denne plata. Et eksempel er  åpningstemaet på «Lovers On The Run» (temaet dukker opp senere i låten også), en åpning som gir assosiasjoner til soundtracket til filmer som «Rocky» og «Ghostbusters», før et steintøft basspill inntar låten/lydbildet. Ikke alle slipper unna med slike føringer, men det gjør Ungdomskulen, de smelter ofte sammen i utgangspunktet uforenelige deler på en sømløs måte, der det hele lyder som den naturligste ting i verden,

Her integreres funk (sjekk kule «Bad Girl»), post-punk, prog-elementer og 80/90-talls metal (eller noe som ligner), uten at det flyter ut, det samla uttrykket er kompakt, og som jeg var inne på tidligere, det er kontrasten og samhandlingen mellom alle disse virkemidlene som er Ungdomskulens store fortrinn. De bruker altså mer eller mindre velkjente grep, isolert sett, og med kløkt og oppfinnsomhet fletter de det hele i hop slik at låtene både framstår som oppfinnsomme fengende og drivende, servert i lekker lyd-innpakning.

Ved første lytt på «Gold Rush»» lar man seg imponere over det stramt redigerte og ganske så storslåtte soundet, sterke riff(effekter), de storslagne kontante trommene og de mest umiddelbare låtene som «Touch Down», «Losing My Mind» og «Bad Girl», samt detaljer som gitarplukk-effekten i begynnelsen av åpningslåten «In It 2 Win It». Etter hvert blir førsteinntrykket snudd på hodet, for nesten alle låtene utgjør en helhet på plata. Opplevelsen blir som å se en god film eller lytte på et soundtrack med samme grunntone, men med med mange lag. Eller så kan du selvsagt bare velge ut favorittlåtene dine på plata og spille lufgitar. Uansett bruk, Ungdomskulens «Gold Rush» er et gjennomført album med gjennomførte låter. Ja, takk, begge deler.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog

Mer om Ungdomskulen

Benjamin Finger forteller historien bak vidoen:

Jeg var på US turné (Oakland, Portland og Seattle) tilbake i 2014. På vei fra SF til Portland (etter at jeg våknet, det er en lang tur) gikk jeg over til kafeteriaen på toget for å få meg noe å spise. Når jeg var der, ble jeg overrasket over å finne to menn som sto i hjørnet av rommet, formelt kledd (nærmest som speidere) og snakket om amerikansk (lokal) historie. I utgangspunktet ble alt som passerte oss i landskapet utenfor vinduet snakket om eller fortalte historier om. Jeg veldig fascinert av dette, og jeg endte med å tilbringe resten av turen å lytte til dem. Man kunne lære mye ved å høre på dem snakke om ulike historiske problemer.

Heldigvis bærer jeg alltid med meg en felt-opptaker/field recorder, det er er en Yamaha 2G i tilfelle noe av interesse dukker opp. Og det var på denne togturen ideen til sporet «If Memory Preserves» fra mitt nye album «Scale of Blindness» ble født. Jeg ble virkelig hekta og lyttet til alle disse flotte historiene underveis. Jeg tok opp flere timer fra den togturen. Og det var spesielt den om D. B. Cooper som fanget min oppmerksomhet. Så jeg hadde historien om D.B Cooper lenge i hodet mitt og visste umiddelbart at jeg hadde en interessant historie her. Jeg måtte bare finne riktig lydspor for historien, og det tok meg ganske mange år. Jeg håper andre også vil finne historien fascinerende. Mysteriet rundt DB Cooper er en som ser ut til å fortsette i mange år enda.

Videoen er regissert av Mathias Van Eecloo som driver Eilean Records. Jeg sendte ham er del super 8mm materiale som har selv satt sammen for denne videoen.

Nå til helgen gjør Benjamin Finger en  UK- tour  med Mia Zabelka

03.09.18 – Cellar Arts Club – Worthing. Poster by Christopher Holt-Iversen

03.10.18 – The Rose Hill – Brighton. Poster by Christopher Holt-Iversen

03.11.18 – Cafe Oto (Flaming Pines Showcase) – London

Benjamin Finger er også blitt invitert til å spille på fantastiske Rewire festival i Haag/Nederland i april.

04.06.18 – Rewire Festival in The Hague

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

Mer om Benjamin Finger

I anmeldelsen av Girl sin debutplate «Sea And Dirt» bemerket vi at man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å kalle bandet sitt for GIRL. Fort gjort å drukne på internett. Nå har Girl skiftet navn til Listen to Girl.

Listen to Girl om låta:

Her prøver vi altså med enkelt budsjett å fremstille ideen om å drømme seg bort i naturen/virkeligheten/fantasien på datan. Ut av vinduet fra skyggen.

Låta «Touchscreen Wisdom» er første smakebit av materiale til en fremtidig utgivelse. Teksten gir meg nok helt andre tanker nå enn da jeg skrev den. Den handler om å bruke tiden på internett. At det er vanskelig å beherske seg, ikke la seg falle bort inni det. Å komme seg ut av det! Den handler om Tinder, kompisen vår som satt å scrollet partnere. Sangen handler også om hele DIY-greia. Min generasjon og de jeg omgås er ekstrem på å skulle gjøre alt sjøl, men vi må huske å ta et skritt tilbake og inkludere andre mennesker.

Teksten til «Touchscreen Wisdom (skrevet av Christian Winther)

scrolling all homes

coloring my bold judgemental values

for good I hope

information masquerading

as knowledge

heavy curtains

capturing looks

web walking

copying rights

sais «I know»

head tab covers

the endless hub

with fake news

custom news

her window joining other

patterns of dark rectangle

my brain is layering this action

on top of my peaking of a girl I

once knew

adding equal opacity

ordinary human

ex machine

sugar sauce

equal mainstream

beautiful shadows

my friend he’s checking out those girls

pushing on them

touchscreen wisdom

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

Singelanmeldelse: Girl – «Earthly Habit»

Plateanmeldelse: Girl – «Sea And Dirt»

Suede – High Wire (My Insatiable One) (Island Demo)
Det skjer ting i Suede-leiren for tiden. Mot slutten av måneden kommer Suedes debutplate ut i 25 års jubileumsutgave og for en ukes tid siden debuterte vokalist Brett Anderson som forfatter med selvbiografien «Coal Black Mornings». Da passer det med en ikke tidligere utgitt demo av den fantastiske «My Insatiable One», b-siden til debutsingelen «The Drowners». Mens vi venter på neste plate. (R.A.)

Warmduscher – Big Wilma
Warmduscher kommer fra miljøet rundt Fat White Family (flere av medlemmene har spilt i FWF). Det sier egentlig ganske mye i seg selv. Det finnes også en introduksjonsvideo til bandet på Youtube, men da den fort kan (og bør!) støte de fleste lar vi den forbli i det skjulte og lar heller musikken tale for seg. (R.A.)

Smerz – Worth It
Vi hadde gleden av å ha Smerz på scenen på Hovedbiblioteket under fjorårets Øyanatt. Det var mildt sagt god stemning og vi gleder oss til å høre dem på nytt under årets Øyafestival. Ferskt materiale er ute nå og det låter rett så fett. (R.A.)

Cut Worms – Don’t Want To Say Good-bye
Mye Cut Worms i monitor nå, men altså! Det var en pussig følelse å se ham på Blå under by:Larm for en uke siden. Skviset mellom Bendik HK og Steamdome, stod han plutselig der med gitaren og en rød skjorte som blendet alle, og fikk hele Blå til å holde kjeft.En liten magisk halvtime. «Don’t Want To Say Good-bye» presenteres i ny drakt, i en mer oppbeafet versjon med trommer og ny vokal. Latterlig fint. Sjekk også ut den meget sjarmfulle videoen. (D.J.)

Spielbergs – We Are All Going To Die
Ok, vi liker Spielbergs her på musikkavdelingen. Vi har skjult det dårlig. Denne låten har bodd inne i hodet mitt den siste uken og vel så det. Takter fra klassisk 90-talls emo-indie, som får deg til å hytte med neven og bli litt småforbanna. Lekkert med litt nerve og brodd i norsk rock. Skader heller ikke at de gies ut av Furuberget (oppkalt etter klassisk Hamar-sted). Vi møtes ved vanntårnet. (D.J.)

Soccer Mommy – Your Dog
Den låten her. Verdens råeste dame akkurat nå. Slackersmyger med lekre gitardetaljer som ligger og bobler under overflaten. (D.J.)

Sloan – Right To Roam
Jeg er fortsatt ikke lei «Spin Our Wheels», men her kommer de jaggu meg med nok en fin forsmak fra det kommende albumet. Denne gangen beveger vi oss over i 60s gladpop-verdenen. Som en kompis sa: «Jeg liker hvordan den bare begynner rett på». Som oftest best det. (D.J.)

Nap Eyes – Hearing The Bass
Fra den nye platen som ble sluppet for noen dager siden. Jeg er utrolig svak for dette bandet, som koker sammen en uimotståelig mikstur av Malkmus/Pavement og Velvet. Dette er nok den mest Velvetsete sangen på albumet. Dette ble helgens album for min del. (D.J.)

Rivera – Spurned Woman
Oslo-bandet Rivera, dannet i 2015, oppviser stoner i fin-grumsete blanding med rock og en dæsj boogie. Smoothe, drivende overganger og koringer. De varmet opp for Kvelertak i 2016 og fikk god mottakelse. Rivera kommer med en EP i mai, og låtene på den er like bra som denne, ta en lytt på radioprogrammet Kvegpels, Kristopher Schau & co.: Singelen er utgitt på Big Day Records, som også har sluppet boogiestoner-låta «Bad Oslo» av Hepatit- X, vel verdt en sjekk den også (er lagt i spillelista). (V.J.)

Slayer – Disciple / Ondt Blod – Start Han opp
Ondt Blod fra Finnmark er ute med sin andre plate «Natur». Riffet på kuttet «Start Han Opp», minner en smule om riffet på Slayers «Dicipline» fra plata «God Hates Us All», 2001. Eksellent «valg», da «Disciple» er en av verdens beste låter med en verdens beste tekster. Begge låtene får plass i spillelista. (V.J.)

Barren Womb – Drive-Thru Liquer Store / Mystery Meat
Apropos tekster. «This room is full of snake oil salesmen», «but I don´t buy a single fucking word from these backstabbing thieves», er noen av tekststrofene på Barren Wombs «Drive-Thru Liquer Store» fra den nye plata «Old Money / News Low». Kraftfulle tekster og musikk med punch fra duoen Timo Silvola & Tony Gonzalez. Og apropos riff, grunnmuren i «Mystery Meat» er utsøkt rifforama, Barren Womb viser her til gangs at de virkelig kan kunsten å få mye ut av «lite». Jeg kunne nevnt mange referanser til Barren Wombs uttrykk, men liker du Melvins, The Jesus Lizard (nevnt her), diverse Amphetamine Reptile-band (les om Today Is The Day, Cows, BW selv nevner AmRep-band som inspirasjonskilder) og tidlig «grunge»-utgivelser før grungen eksploderte, er Barren Womb et must. (V.J.)

Mokri – It All Resonates In M / The Body That Beats
Med jevne mellomrom dukker det opp nye norske utøvere, og utgivelser, som virkelig fortjener oppmerksomhet, skrev jeg da Signal, nå Mokri, slapp «An Eternal Recurrence» i 2015. Samme år kapret Signal/// sin EP «Echoes» 4. plassen på årets beste EPer/Mininalbum lista mi. Mokri fortsetter der Signal/// slapp. Første singel «It All Resonates In M» er støyrock-deluxe med Sonic Youth (og litt Pixies) pustende i nakken. Jeg anbefaler også siste singel, den mer melodiøse, «The Body That Beats», som du også finner på spillelista. Begge er fra debutalbumet «Total Love» som slippes på Sheep Chase Records i år. (V.J.)

Emmerhoff & the Melancholy Babies – Desert Ritual
Dette er første singel siden 2011 og nytt album kommer senere i år. På sensommeren i fjor anbefalte vår tidligere Deichmans musikkblogg-anmelder Lars Junge albumet «Loosebox» og låta «This Summers’ Done» (2002): «Dette bergensbaserte rockeorkesteret er relativt forbigått på Østlandet, men i Bergen er de rockeadel. Alle platene deres er sykt gjennomarbeidet. De opererer i et slags støvete americana-landskap». Den nye singelen «Desert Ritual» er en av de mest energiske låtene jeg har hørt fra Emmerhoff & the Melancholy Babies, den er både groovy og energisk, samtidig psykedelisk, med utsøkte gitarer. Ørkenblues for viderekommende. Se opp for albumet! (V.J.)

Hanne Fjeldstad – I´m Back
«I’m Back» er en americana-inspirert låt med twangy surfgitarer, farfisaorgel og produksjonen er som alltid bygget rundt Hannes egenartede stemme, står det i presseskrivet, riktig, vokalen er bare helt riktig. Og lydbilder er bare helt riktig det også, soundet «tørt» og varmt og rikt produsert av allestedsnærværende Kenneth Ishak, som fremhever den fine melodien og det særs fengende refrenget. Hanne Fjeldstad fortsetter å levere. Mer Hanne Fjeldstad. (V.J.)

The Age of Colored Lizards – See You
The Age of Colored Lizards spiller slørete tweepop-låter som lyder så uanstrengt at det er en fryd. 15. mars spiller de på Last Train. Les anmeldelse av «Summer Rain EP» fra i fjor. (V.J.)

Veislakt – Klovnene
Lyttet på denne for første gang i dag, og hvilken overraskelse! Spenstige og drivende gitarriff, intense og herlige gitarsoloer, akkurat slik jeg liker dem. Veislakt lyder svært så samkjørte på denne låta. Sjanger: punk med popfeeling. Veislakt balanser briljant på kanten av det harde og det melodiøse ‘a la band som The Good The Bad And The Zugly, for å ta et eksempel. De kommer med (konsept)album i september med tittelen «Sandnes Undergrunn Circus & Kabaret». Se opp! Se videoen til låta. (V.J.)

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Ferske spor»

5 album som har inspirert Baia Wolf

The Velvet Underground – The Velvet Underground & Nico
• Et album som virkelig minner oss på at grenser er til for å presses. Albumet har et sound og en tematikk som ble dårlig tatt i mot i 1967, og ble en nydelig flopp. I dag derimot er albumet ansett som rene kunstverket, og vi er i stor grad inspirert av måten de skrev og produserte låtene på. Gitarsoloen på «Run Run Run». Just sayin…

Motorpsycho – Child of the Future
• Ei plate som for alvor viser hvor kult rocketrioformatet kan være. Bra låter, et herlig røft sound og et samspill man bare må beundre. (Plateanmeldelse:c – «The Tower», sjekk også linkene under for mer om Motorpsycho, red.anm.).

The Beatles – Abbey Road
• Obligatorisk lytting for alle. The Beatles var banebrytende på de fleste felt, og alle som liker pop, rock og alt mellom kan takke gullguttene fra Liverpool. Vi er inspirert av langt flere plater fra diskografien, men «Abbey Road» er kanskje den vi som band har hørt mest på. Det låter tøft når det skal og er tidvis helt utrolig vakkert, men er samtidig en plate som ikke tar seg selv for høytidelig. Det er helt nydelig å ha «I Want You (She´s so Heavy)» og «Maxwell´s Silver Hammer» på samme plate. (Sjekk linkene under saken for mer om andre Beatles-album, m.m., red.anm.)

Deerhoof – The Magic
• Deerhoof er like mye inspirasjon for nye norske rockeband som Adele er for nye norske vokalister. Energien og stemningen i låtene til Deerhoof er til å ta og føle på. Det er bare så jævlig deilig når gode musikere også er gode låtskrivere. «The Magic» byr på heftig attitude samt ren og skjær skjønnhet.

Nirvana – Nevermind
• Altså, vi er tungt inspirert av grunge. Her er jo fasiten. (Noen ord om Kurt Cobain, red.anm.).

Her kan du søke etter og låne musikk av disse og andre artister i Deichmans katalog

Sjekk også:

Singelanmeldelse: Baia Wolf – «I Hate Girls / Boys» (2018) (Bloggen Stemmegaffel, red.anm.)

5 album som har inspirert

Korrupt (Marius Jahnsen) – 5 politiske platefavoritter

5 punkplater som alltid/fortsatt inspirerer Robert Hårstad i Forgetaboutit

5 låter som har inspirert Wauwatosa

Les også:

The Beatles – «Don’t Let Me Down»

The Beatles – Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (1967)

The Beatles – The Beatles

Gamle juleplata med Beatles

Er det vits å lese noe mer om Beatles?

Albumanbefaling: McCartneys «Ram»

Årets beste Youtube-klipp – Nirvana med McCartney som Kurt

Paul McCartney var fan av dette bandet

George Harrison og ukulelen

Ravi Shankar 1920-2012

Engelsk landsbypsykedelia

Mvh

Kompass oppstod for rundt to år siden i stua til vokalist og bassist Eivinn Arctander (Dårlig Hjort, Luupi). Det var i utgangspunktet ment som et sideprosjekt, men har etter hvert fått hovedfokus. Han har siden den gang fått med seg Magnus Karoliussen.

Historiefortelling står i sentrum i tekstene og de skildrer hverdagen med et nostalgisk nikk. «Asfalthavet» handler om Arctanders kjærlighet til storbyer og bygger et optimistisk bilde av et Oslo som mange ikke liker – fylt opp med trafikklys, mennesker, støy og høye bygninger. Låta er således en passende oppfølger til «Oktober» som handler om hvor skummelt det kan være å starte på noe nytt i livet, som å flytte til Oslo, men hvordan man finner plassen sin likevel.

Låta «Asfalthavet» skildrer Oslo som det kaoset byen er, tettpakket av mennesker, grått, støyfullt og med trikken sentralt i bybildet, men legger ikke skjul på at det er nettopp dette som er sjarmen. Godt forankret i New Jersey-punken, men med subtile hint til country og norske tekster.

«Asfalthavet» er en smakebit på EP’en deres «Glasskårdiamanter»

Den forrige singelen «Oktober» ble anbefalt på Urørt

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

Sjekk også:

Dårlig Hjort på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka

The Kendolls, Skallebank og Dårlig Hjort på Gamla

EP-anmeldelse: Forgetaboutit – «The Resurrection Of Everything»

Himmelhøyt oppstod noen år tilbake, da 5 unge og ferske Osloborgere krysset veier. På det klamme øvingsrommet i Hammersborgtunnelen, med paintball-parken Laser Tag som nærmeste nabo, har de lært hverandre å kjenne.

Her får du en kjapp innføring fra Himmelhøyt hva tekstene handler om I Himmelhøyt sine låter møter vi to personer. Lucas og Lena. To helt forskjellige mennesker, to forskjellige bakgrunner med to forskjellig syn på det meste. De enes sjelden om noe som helst, men en ting er de helt enige i; de er hverandres alt de aldri ville ha. Men av en eller annen grunn klarer de ikke aldri å gi slipp på hverandre. De er som to magneter som både trekkes mot hverandre og skyves fra hverandre samtidig.

I «Alt annet kommer etterpå» er vi i gjennom Lucas sine øyne vitne til kvelden da Lucas og Lena møttes for første gang. De er på en bar ingen av dem hadde planer om å dra til, og ingen av dem egentlig liker. Klokka er alt for mye og vi følger historien fra da det store spørsmålet faller; «Vil du bli med meg hjem?»

Resten av historien får dere ved å lytte på låta «Alt annet kommer etterpå».

Så hvordan ble låta til?

– Noen låter er det vi i bandet kaller “slitere”. Låter som vi pusser og sparkler på gang på gang. «Alt annet kommer etterpå» var så absolutt ikke det. Etter at Oliver spilte riffet for første gang var det liten tvil om hva de neste tre timene kom til å handle om. Teksten hadde jeg allerede klar, gjemt et i sted bak i arkivet på telefonen, og melodien lå liksom bare implisitt når verset kom for første gang. Vi alle visste bare hva som måtte gjøres, så da var det bare å gjøre det. Det er når sånne låter som detta her dukker opp, hvor det er superdigg å spille i band – Audun Gjelstad Jakobsen, vokalist i Himmelhøyt

Himmelhøyt er: Audun Gjelstad Jakobsen (vokal), Oliver David Kimmell (gitar), Henrik Nagel Dahl (gitar), John-Halvdan Halvorsen (bass), Håvard Lyngstad (trommer)

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

Franska Trion – Album: Los Angeles
Svensk trio, uten at vi skal lage noe oppstyr av bandnavnet av den grunn, som skiller seg ut i den skandinaviske musikkfloraen. Ved første ørekast kan det høres ut som lett underholdning, men dette er sårt som fy. Tekstene og intensiteten i den vokale fremføringen er de sterkeste bitene, men det er også melodier som raskt fester seg, og en fin miks av fløyelsmyke pianotoner og noen røffere partier. (B.I.H.)

Sjøgress – EP: Rust
Fire unggutter fra Grimstad som debuterte med denne EP-en i 2017. Over tre låter vrenger de tunge og seige gitarer, med tilhørende kraftige trommefraspark og intens vokal. Åpningslåten er riktignok behagelig og akustisk, men det fungerer kun som en liten aperitif. En spennende debutant, som i norsk sammenheng har musikalske likhetstrekk med blant andre Liongeist. (B.I.H.)

Zola Jesus – Låt: «Bound»
Zola Jesus, eller Nika Roza Fanilova som befinner seg bak aliaset, har laget mørk, forvridd pop siden debutsingelen «Souer Sewer» i 2008. I 2017 slapp hun Okivi, det hun selv kaller sitt mørkeste album noensinne. Nylig annonserte hun at fire B-sidelåter og fire remixer til Okivi skal slippes framover, og «Bound» er først ut. «Bound» preges først og fremst av et merkverdig, suggererende, industrielt riff som gjentas som et ekko gjennom hele låta, og som veves sammen med Fanilovas dype vokal, elektronisk støy, svevende synth og kvikkere rytmer. (M.H.)

Lost Girls – EP: Feeling
Jenny Hval og Håvard Volden står bak bandnavnet, og de debuterer sammen under dette navnet med to spor som til sammen klokker inn på snaue tjuefem minutter. De to sporene har noen likhetstrekk i oppbygning av intensitet og lydbruk, men er samtidig svært ulike. De fremstår improvisert og nøye bearbeidet på samme tid. For de som er fans av de mer eksperimentelle sidene av Jenny Hvals tidligere komposisjoner, bør hver gjennomlytting av denne stemningstunge utgivelsen være som å bli servert marsipankake på en helt vanlig onsdag. (B.I.H.)

Sundaes – EP: Sundaes
Slække toner fra dette Nashville-bandet, på det som er deres debut-EP. Dette kunne vært noe Radiohead gjorde i begynnelsen av karrieren, med Lou Reed innleid på gjestevokal på låten «Alright». Enkle, småfrekke gitarriff er hovedretten, og det er fare for at du kan komme til å nynne på noen av disse partiene etter et par lyttinger. EP nummer to ventes i løpet av våren. (B.I.H.)

David Lynch Remix – Låt: «In Your Nature»
Å høre «Bound» minner meg på David Lynchs remix av Zola Jesus’ «In Your Nature» fra 2012. Lynch gjorde flere lytteverdige remixer i perioden 2012-2013, deriblant Agnes Obels «Fuel to fire» og Mobys «Poison Tree». Originallåtene er allerede gode, men Lynch tilfører dem en ekstra dimensjon – det er mørkere, mer komplekst, og likevel aldri forstyrrende. Låtene løftes inn i en ny atmosfære, inn i Lynchs eget sitt eget univers. Å lytte føles som å kjøre langs Mulholland Drive om natten, i tåke. (M.H.)

Aleksander Kostopoulos – Låt: «Kusolda»
Trommeslager fra nord, som utgjør halvparten av Pil & Bue, i tillegg til at han har bistått en rekke andre artister. Her har han lagt fra seg stikkene og funnet frem samples og falsett. Det er mykt og skjørt, med inspirasjon fra Sigur Rós, Biosphere, Bon Iver og DJ Shadow. Om teksten forteller han dette: «Teksten til «Kusolda» er en bevissthetsstrøm av mine tanker, minner og følelser. Uredigert og ærlig har jeg latt alle ordene få stå fritt akkurat slik som de var da de kom. Sånn sett er jeg så nært innpå meg selv som jeg kan være.» Til høsten kommer debutalbumet Faleo. Aleksander Kostopoulos – Saklageto. (B.I.H.)

U.S. Girls – Album: In a Poem Unlimited
Noen ganger dukker det opp musikk som ikke forsøker å gjøre seg fin og fjong, og som dermed trenger litt tid på å overbevise. Dette albumet kan være et slikt, men når det først har sneket seg inn, er det vanskelig å kvitte seg med det. Vi blir servert variasjoner over et poppete utgangspunkt, der sjanger og konvensjoner åpenbart ikke er noe tema under låtskrivingen. Hun trekker på politiske og samfunnskritiske veksler i tekstene, fra et kvinneperspektiv anno 2018, men rent musikalsk er det influenser fra flere tiår i miksen. (B.I.H.)

Sunshine Reverberation – Album: Hive Mind
Psykedeliske toner fra Tromsø, mindre enn et år etter debutalbumet. Refrenget herfra var da at de «smeller til med herlig sjarmerende garasjeknekk på sine fartsfylte og riffbaserte låter. Litt pønk, psykedelia og krautrock om hverandre». Den beskrivelsen passer også på deres nye album, som gjennomgående kanskje er hakket mer fartsfylt og en anelse mindre seigt enn debuten. Sunshine Reverberation – Sunshine Reverberation (B.I.H.)

Twin Peaks – Album: Sweet ’17 Singles Series
Og når vi snakker om Lynch, hvorfor ikke ta en Ivar Dyrhaugsk sving fra det ene til det andre med tvilsomt tynn kobling. Bandet Twin Peaks, som ligger milevis unna Lynchs lydunivers, slapp Sweet ’17 Singles Series i februar – en samling av tolv låter opprinnelig sluppet på seks ulike singler i løpet av 2017. Chicagobandet består av fem unge menn, som har kjent hverandre siden barndommen og som droppet ut av college for å dra på turné sammen. Musikken deres er også ung, optimistisk og upolert. Favoritten en kanskje «Come for Me», en real nynne-med låt, med gitar- og munnspillsolo, som må kunne beskrives som trivelig nostalgi-indie. (M.H.)

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Musikalske sidespor»