Tekst: Bent Inge Hvitstein

Solskinnsbandet. Da Acres Wild dukket opp med debutalbumet Ignore the Flags on the Beaches forrige vår, ble hovedstaden brått badet i solskinn. Det er nesten skummelt hvordan solstrålene igjen har skyllet inn over byen så fort bandet sendte ny musikk ut på markedet. EP-en Mona er en ny californiskklingende humørspreder.

Artist: ACRES WILD
EP: «MONA» (2017)
Plateselskap: Minitravolta

5

Oppskriftsmessig ustruktur. Surfindiepoprockerne er tilbake med sine herlig uforutsigbare arrangementer, der instrumenter og vokal av og til synes å gå sine egne veier, men likevel beveger seg systematisk nær hverandre, slik at de kan møtes og samles om noe felles på veien. Selvsagt er det en nøye planlagt struktur bak, men det er fascinerende å følge hvert instrument gjennom låtene og stadig oppdage nye detaljer. Melodiene er også bygget opp tilsynelatende uten en standardoppskrift. Å lytte til enkelte av låtene er som å forflytte seg fra rom til rom i et stort hus, der det er ulikt aktivitetsnivå i hvert rom og du ikke aner hva som venter deg når du passerer en ny dørstokk.

Nye takter. Acres Wild er høyst gjenkjennelig på den karakteristiske vokalen til Magnus Askjer Lefsaker, men også i takt og tone holder de seg mye i samme gate som på fjorårets debutalbum. Bruddet er de to låtene gitarist Simen Følstad Nilsen har skrevet, «Falling Out of Love Again» og «Boy Who Doesn’t Go to Work». Sistnevnte har slektskap til Doves, mens den første drives frem av et riff som kunne vært plukket rett ut fra det strålende selvtitulerte albumet til I Was a King. Nilsen, som også har produsert albumet, synger selv på disse to låtene, og det er fristende å si at han er Acres Wilds svar på Lars Fredrik Beckstrøm. Han har en mørkere og dypere vokal, og låtene er anført av en kraftigere og tyngre gitar. Kanskje er det naturlig, all den tid han også spiller gitar i Honningbarna og Aiming for Enrike.

Variasjon i utvalget. På Nilsens to låter er det en mer klassisk drivende og småseig poprock, mens de øvrige låtene virker å ha et større fokus på detaljene. Acres Wild mestrer begge deler godt og slik sett utfyller de seks låtene hverandre fint. «Hitmans List» og «Passion Cosmo» jages fremover av drivende gitarer, på det vi kan kalle låtenes motorveier, før de glir inn i roligere sidegater der synthene er retningsanvisere. På «Oceans Spray» er det småsutrete gitarer som er i fokus, mens avslutningslåten «All the Things» fremstår som en demokratisk anlagt låt, der alle instrumentene får vist seg frem.

Popteften er intakt. I anmeldelsen av debutalbumet i fjor hevdet jeg en mistanke om at medlemmene i Acres Wild falt i den store popgryta da de var små. Den mistanken bekreftes ytterligere av de seks låtene på Mona. Om det ennå er litt tidlig å finne frem sandalene og dra på stranda, kan du i alle fall få sommerfølelsen servert via høyttalerne eller rett inn i hodet ved å lytte til denne EP-en.

Sjekk også:
Låtpremiere: Acres Wild – Passion Cosmo

Singelanmeldelse: Acres Wild – Line of Sight

Artist: Rohey

Albumtittel: «A Million Things» (2017)

Plateselskap: Jazzland Recordings

4

Sjangeren «neo-soul» høres litt merkelig ut på norsk, men der igjen så høres ny-soul enda merkeligere ut. Fornorskingen «nyveiv» på 80-tallet fungerte av en eller annen grunn, men det er vel også et av unntakene som bekrefter regelen. Rohey bedriver uansett neo-soul, denne sjangeren som Erykah Badu populariserte på tampen av 90-tallet. Soul med jazz-elementer og hiphop-produksjon. Sjangeren har luntet avgårde siden den gang da, med en og annen opptur. Her til lands har det vel begrenset seg til Beady Belle, Nora Noor (hvor ble det av henne?), for ikke å glemme D’Sound. Og ikke minst den kommende stjernen Charlotte Dos Santos som vi var så heldige å få se på By:Larm-2016. Internasjonale sammenligningspunkt vil kanskje være artister australske Hiatus Kaiyote, og Solange.

Rohey er kanskje en smule streitere enn nevnte utøvere. Rohey består av Rohey Taalah – vokal, Ivan Blomqvist – keyboards, Kristian B. Jacobsen – bass og Henrik Lødøen – trommer. Hele gjengen er nyutdannet fra jazzlinjen i Trondheim, så da skulle både teori og praksis være på plass. Det er helt klart flinkis, men det blir aldri kjedelig. Sjangermessig er alt på plass, også håndverksmessig. Om man skal trekke for noe må det bli originalitet. «A Million Thing» er ikke et nybrottsverk. Jamiroquai-bassing, rhodes piano med jazz-chorder, mye breaks, samt trommer som bare unntaksvis kjører fire flate.

Over til Roheys Taalahs stemmeprakt. Hun har en kraftig og god stemme som hun heldigvis vet å tøyle. Det er kjemisk fritt for såkalt soul-remjing (skalaløp opp og ned). Når man holder på med denne sjangeren her bør man ha noe ekstra å by på. Hvis ikke kan man like gjerne høre på Erykah Badu eller Solange i stedet. Roheys Taalahs vokal har noe ekstra å by på.

Platen er spilt inn i platestudioet Ocean Sound Recordings på Giske og låter nær sagt selvfølgelig som en million dollar.

Rohey. Foto: Torstein Eik Lund.

Rohey opptrer på Nasjonal jazzscene lørdag 1. april. Atilla gjør support. Her er Rohey live fra Rockefeller:

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog

Sjekk også:

Singelanmeldelse: Atilla – «Through the Woods»

Dig Deeper. Foto: Julie Marie Naglestad.

I dag slipper Oslo/Bergens-bandet Dig Deeper, som frontes av Einar Kaupang og Øystein Braut (Electric Eye, Low Frequency In Stereo, Torgeir Waldemar), den første singelen «Stars Tonight» fra den kommende EP’en og det påfølgende albumet, som slippes på andre siden av sommeren. Vi kjører videopremiere. Først noen ord fra Dig Deeper selv om videoen.

Have you seen the stars tonight, my friend?

– For de som ønsker en good time med halvspidsy rock, har vi laget denne låta som et bidrag til din indre roadtrip. Den er kort, groovy og videoen er laget i en slags gammeldags TV-studiosetting uten forsøk på å være retro. Du kan glane eller bare la den surre i bakgrunnen. Det skjer ingen ville ting, vi bare spiller og har det bra. Ulike nivåer på medlemmene i bandet og mer en framføring av musikk enn det er en historie som skal fortelles. Sjekk ut f.eks. Tom Jones med Crosby, Stills, Nash og Young – Long Time Gone (1969) etterpå. Fett opptak!

– De som lytter til tekst i musikk, vil få med seg at dette, som vanlig kan man kanskje si, ikke er en gladlåt fra Dig Deeper. Var ikke på noen som helst måte fornøyd med den politiske utviklingen på tiden vi skrev og spilte inn låta, ikke da, ikke nå.

Tittelen kom etter vi hadde satt på noe ellevill musikk vi ikke helt hørte hva var med det første, da vokalen kom inn viste det seg selvfølgelig å være «Have You Seen the Stars Tonight» (Paul Kantner/Jefferson Starship). STORT peacetegn til den låta med andre ord.

– «Stars Tonight» er en låt som kan inntas på ulike måter. De som lytter til tekst i musikk, vil få med seg at dette, som vanlig kan man kanskje si, ikke er en gladlåt fra Dig Deeper. Var ikke på noen som helst måte fornøyd med den politiske utviklingen på tiden vi skrev og spilte inn låta, ikke da, ikke nå. Det begynner heldigvis å nærme seg valget til høsten.

Video av Øystein Braut.

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog

Sjekk også:
 

Electric Eye på bassengkanten…

Øya 2016 – Electric Eye

Plateanmeldelse: Electric Eye – Live at Blå

Platemeldelse: Electric Eye “Different Sun”

by:Larm 2016 – Electric Eye

Oslo Psych Fest 2015: Electric Eye

Mer om Electric Eye

Oslo Psych Fest 2015: The Low Frequency in Stereo

The Low Frequency in Stereo lager nytt album!

Plateanmeldelse: Torgeir Waldemar – «No Offending Borders»

Torgeir Waldemar & Monica Heldal på samme scene

Union Scene 10 år: The Devil and the Almighty Blues

Inge Bremnes. Foto: Ivar Waage Johansen,

 Av: Victor Josefsen

Inge Bremnes, som kommer fra Troms, nærmere bestemt Kvæfjord, nabokommunen til Harstad, har laget en video til låta «Ett sekund» fra da han spilte inn albumet «Mellomspill» i Ocean Sound Recordings. I likhet med låta «Ikaros», som vi har hatt videopremiere på tidligere, overbeviser Inge Bremnes igjen med sin stemmebruk, og det jordnære og drømmende lever side om side musikalsk og fortellingsmessig. Søndag er en perfekt dag å lytte på en så rolig låt, akkompagnert av enkel og fin video.

Her er litt info fra Inge Bremnes om låta:
– Jeg kan finne på å utfordre meg selv når jeg skriver. Denne gangen hadde jeg lyst til å skrive om noe veldig lite og konkret, og det beste jeg kom på var ett sekund. Jeg har vel kommet fram til at jeg synes ett sekund kan ha forskjellige lengder. Du har det målbare metriske sekundet som går fra tikk til takk på klokka, de sekundene har ofte en tendens til å gå alt for fort. Men så har du også de sekundene som du bærer med deg resten av livet.

– Låten er spilt inn i Ocean Sound Recordings på Giske, og videoen er live av akkurat samme innspilling som er på plata. Vi tok bare ett take, og det er taket vi valgte å bruke.

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog

Sjekk også:

Intervju med Inge Bremnes: – Jeg er veldig opptatt av formidling

Videopremiere: Inge Bremnes – Ikaros

Drabant – I godt selskap

Bergensbaserte kathinka, med medlemmer fra The Megaphonic Thrift, Misty Coast og Great News ++, slapp i februar sin første singel «Peace and Love», en nydelig midtempo-sak med sjøsyke gitarer, drømmende vokal og full av detaljer. Til høsten kommer det et album. I dag er kathinka gjest i vår intervjuserie: 5 om bøker og musikk.

 Av: Victor Josefsen

1) Hva er det siste dere leste?

Morten: «Are You My Mother?» av Alison Bechdel
Richard: «Dødsarkiv. Mayhem (1984-1994)» av Jørn Stubberud
Annette: «Just Kids» av Patti Smith
Kim Åge: «Bibelen 2»

2) Hvilken bok ville dere laget soundtrack til, og hvorfor? hvordan skulle det vært?

Den beste musikken er jo musikk det er digg å kjøre til, så det måtte kanskje blitt «On the Road» av Jack Kerouac (eller NAF Veibok for de som faktisk vil ut og kjøre).

Eventuelt «Post Office» av Charles Bukowski. Da kunne Morten brukt sine erfaringer som postbetjent, blandet de med den generelle miséren i boka og laget skikkelig, skikkelig sint musikk. Post(betjent)-punk.

3) Hva er deres favorittbok?

Er det lov å si Facebook?
Eller noe av Tomas Espedal.

4) Hva er deres favorittalbum?

Her tar Annette en sjefsavgjørelse og sier «Ok Computer» av Radiohead på vegne av alle. For alltid. Det er jo et album proppet full av litteraturreferanser – apropos soundtrack til bøker og sånn.

5) Hvis dere skulle startet et band med en forfatter, hvilken ville det vært?

Tror Edgar Allan Poe hadde gjort seg i et skikkelig emoband.

kathinka. Det Akademiske Kvarter 31. mars 2017. Foto: Rebekka Louise Knotten.

kathinka. Det Akademiske Kvarter 31. mars 2017. Foto: Rebekka Louise Knotten.

Her kan du søke etter og låne utgivelser og bøker i Deichmans katalog

Sjekk også:

Singelanmeldelse: kathinka – «Peace and Love»

Les også:

Pil & Bue – 5 om bøker og musikk

WHALESHARKATTACKS – 5 om bøker og musikk

The Modern Times – 5 om bøker og musikk

Pyke – 5 om bøker og musikk

Claudia Scott – 5 om bøker og musikk

Ampmandens Døtre – 5 om bøker og musikk

Påls butikk – 5 om bøker og musikk

Leonov – 5 om bøker og musikk

Benjamin Finger – 5 om bøker og musikk

Sauropod – 5 om bøker og musikk

Synne Sanden – 5 om bøker og musikk

Oral Bee – 5 om bøker og musikk

Pikekyss – 5 om bøker og musikk

Magnus Bechmann – 5 om bøker og musikk

Sheila Simmenes i Love Exit Orchestra – 5 om bøker og musikk

Tellef Raabe – 5 om bøker og musikk

«K:N» AKA Kjetil Nernes i Årabrot – 5 om bøker og musikk

Arild Hammerø (Atlanter) – 5 om bøker og musikk

Einar Stenseng – 5 om bøker og musikk

Youth Pictures of Florence Henderson – 5 om bøker og musikk

Unnveig Aas – 5 om bøker og musikk

Jon Arild Eriksen – 5 om bøker og musikk

Kari Harneshaug – 5 om bøker og musikk

Bård Torgersen – 5 om bøker og musikk / Universet musikkvideo

Vev – 5 om bøker og musikk

Løchstøer – 5 om bøker og musikk

Parker Lewis – 5 om bøker og musikk

You Are the One for Me, Patti

Patti Smith og Robert Mapplethorpe – drømmen om å leve av egen kunst

Rockepoet-ikonet Patti Smith

Patti Smith anbefalinger

Smith synger i skogen

Mayhem – bilder fra Tons of Rock

Mayhem / Infernofestivalen / Rockefeller /2004

Mørke midt på dagen

Den første skiva til Mayhem er den mest verdifulle platen Bård Torgersen eier

Et radioheadsk univers: «A Moon Shaped Pool» – en slags anmeldelse

Radiohead låt og video: «Burn the Witch»v

De har fanget oppmerksomheten til Radiohead-medlem

Ulver – Trolsk Sortmetall (2014)

I 2014 gjenutga Century Media de norske legendenes tre første fullengdere og to demoinnspillinger i en imponerende boks med masse visuelt og tekstlig materiale. Disse tidlige verkene setter fokus på norsk folketro og nordisk natur på en måte som bare er å finne hos nasjonal- og nyromantikkens kjendiser – litterære (Hamsun, Asbjørnsen og Moe) og grafiske (Kittelsen, Fearnley, Tidemand). Titlene og tekstene til de enkelte sangene, samt albumomslagene, taler sitt tydelige språk. I tillegg dukker det opp klare henvisninger til norsk folkemusikk. Trolsk Sortmetall er altså en svært sammenhengende produksjon, selv om det lydmessig finnes overraskende store variasjoner her. De forskjellige formidlingsmåtene – tekst, bilder og lyd – blir hos Ulver til én storslått enhet som fortryller, uansett om man hører på den stemningsfulle, sparsomme og akustiske Kveldssanger (en vakrere akustisk plate er virkelig vanskelig å finne) eller den litt mer varierte, av og til voldsomme, men like bra, Bergtatt – Et Eeventyr I Fem Capitler. Det tredje store verket i samlingen er Nattens Madrigal. Denne kan være vanskelig å gå gjennom, selv for de største hardrockelskerne. Barberbladskarpe riff, umenneskelige skrik og hektisk tempo er det som utgjør platen. Men romantikkens ånd forsvinner ikke – den er fortsatt i tekstene (hvor varulven er sentral), i grafikken og i mange fantastiske melodier som gjemmer seg bak de råe ulydveggene. Så la oss overdrive litt til slutt: Som Peter Nicolai Arbos Åsgårdsreien, tar Ulvers musikk den forbausede lytteren inn i en berusende, vill dans. Like intens og forførende som Nordnorsk sommer i Hamsuns Pan. En særegen introduksjon til Ulver for de som ikke er kjent med bandets musikalske røtter og en nostalgisk reise for dem som savner denne tiden i gruppens historie.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Tekst: Sebastian Jazdzewski

Saken om Ulver er opprinnelig hentet fra Sandnes biblioteks blogg, Bokgauken

Du kan også lese saken om Ulver i Deichmans musikkblogg

Her kan du søke etter og låne utgivelser  i Deichmans katalog

Sjekk også:

Albumanbefaling: Ulver – War of the Roses

Nordisk nisjemusikk i et miljøperspektiv

Et av ukas musikalske sidespor: Mayflower Madame er tilbake med ny singel, like mørk og klaustrofobisk som debutalbumet.

Vil du vite hva som finnes utenfor hitlistene? Her er ukas utvalgte tips:

Sofi Lofi
Mette Sofie Breddam er tilbake med et album som så vidt meg bekjent foreløpig kun er tilgjengelig digitalt. Fjorårets debutalbum Buried var et rått dokument av herlig småskitten rockestøy. Nuits de Gala er mer ambient enn rock. Dempet og eksperimentelt, med fokus på det instrumentelle og stemningen som skapes. Dette albumet har et mindre brutalt lydbilde enn debuten, og er kanskje ikke så umiddelbart tilgjengelig. Her er det viktigere å følge stripene av lyd enn å feste seg ved store og tydelige melodiøse forflytninger. Som helhet gir albumet en behagelig innestengt følelse, og flere låter har slektskap til Rockettothesky. Det litterære er også ivaretatt her: teksten til låten «Dancing in Circles» er fra Edgar Allan Poes «The Conqueror Worm».

Perfume Genius
Mike Hadreas gjemmer seg bak artistnavnet. Det vil si, helt siden det mesterlige debutalbumet Learning har han ikke på noe tidspunkt gjemt seg. Han er en artist som gir mye av seg selv både i tekst og musikk, enten det er lavmælt og gåsehudfremkallende, eller han trykker til med noe som nærmer seg rock. Den nye låten «Slip Away» er en forsmak på det kommende albumet No Shape, som er i butikkene 5. mai. Låten skifter mellom å være nærmest kun vokalharmonier og bråtunge elektroniske partier med metalliske trommer. Hele veien med sedvanlig intens fremføring av Hadreas.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Junivers
Et nytt bergensk band som har kommet med debutsingelen «Den gang du var ung». Det er på mange måter veldig bergensk, noe som er positivt når vi snakker om musikk. Vi snakker relativt pen og pyntelig vårlig pop med en fengende melodi. Senere i år kommer debutalbumet.

Jarvis Cocker and Chilly Gonzales
Vokalisten fra 90-tallsheltene Pulp har slått seg sammen med en pianist, og resultatet er albumet Room 29. Tittelen henspiller på et rom på Chateau Marmont Hotel i Hollywood, der et piano er plassert. Det sies at det spøker på dette hotellet, og enkelte hevder at det er John Belushi som er hotellspøkelset. Han døde av en overdose på et av rommene der i 1982. Mange andre kjendiser har bodd på hotellet opp gjennom historien, og utgangspunktet til låtskriver Cocker var å gi disse en musikalsk stemme. Han er en av vår tids mest begavede forfattere av låttekster, og sammen med de relativt minimalistiske pianotonene til Gonzales, blir vi servert et lite stykke drømmende musikkteater.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Mayflower Madame
Etter mange smigrende ord om fjorårets debutalbum Observed in a Dream, er disse gutta nå tilbake med den nye singelen «Drown». Denne helga startet de også på en USA-turné. I alt tolv konserter skal de avholde på sin reise fra østkysten til vestkysten. Med seg på lasset har de altså en ny singel, og sannsynligvis flere nye låter fra det som skal bli et nytt album allerede til høsten. Bandet har åpenbart mye psykedelisk postpunkrock på hjertet, og «Drown» beveger seg i det samme urolige og klaustrofobisk dystre lydbildet som debutalbumet. Bilder av et røykfylt skumringslandskap dukker opp hos undertegnede, og fyller musikken med et deilig ubehag. Mayflower Madame utfører dette så godt at de gjerne kan lage en oppfølger etter samme mønster som debuten.

Valerie June
Hennes nye album The Order of Time har fått strålende mottakelse fra anmelderne. Et album som vanskelig kan settes i bås, der du stadig overraskes og sjarmeres av nye retninger. Blues, folk og soul fungerer som en kjerne, men June sklir ut på både raske rockeveier og støvete countryveier underveis, blant annet med banjoen i førersetet. De tolv sporene spenner bredt, fra rockeren «Shakedown» til en av årets hittil fineste låter, «The Front Door». Stemmen hennes er kraftfull og særegen, og utgjør en betydelig del av det som imponerer med dette albumet.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.

Sjekk også:

Musikalske sidespor – uke 12/2017

Musikalske sidespor – uke 11/2017

Musikalske sidespor – uke 10/2017

Musikalske sidespor – uke 9/2017

Musikalske sidespor – uke 8/2017

Musikalske sidespor – uke 7/2017

Musikalske sidespor – uke 6/2017

Musikalske sidespor – uke 5/2017

Musikalske sidespor – uke 4/2017

Musikalske sidespor – uke 3/2017

Musikalske sidespor – uke 2/2017

Musikalske sidespor – uke 1/2017

Musikalske sidespor – uke 50/51

Musikalske sidespor – uke 49

Musikalske sidespor – uke 48

Musikalske sidespor – uke 47

Musikalske sidespor – uke 46

Musikalske sidespor – uke 45

Musikalske sidespor – uke 44

Musikalske sidespor – uke 43

Musikalske sidespor – uke 42

Musikalske sidespor – uke 41

Musikalske sidespor – uke 40

Musikalske sidespor – uke 39

Musikalske sidespor – uke 38

Musikalske sidespor – uke 37

Musikalske sidespor – uke 36

Musikalske sidespor – uke 35

Musikalske sidespor – uke 34

Musikalske sidespor. Deluxe edition med gjestetips – uke 33

Plateanmeldelse: Sofi Lofi – Buried

Singelpremiere: Sofi Lofi – Hi Lo

Plateanmeldelse: Mayflower Madame: Observed in a Dream

Singelanmeldelse med video: Mayflower Madame – Weightless

 Trojka er et strålende alternativ til tregrepsrock, skriver vi i vår anmeldelse av plata «I speilvendthet» som kom i februar, og vi fortsetter: for livstrette lyttere som har «hørt alt» før og har meterlange platesamlinger er Trojka etter all sansynlighet et kjærkomment tilskudd. Hvilke album og bøker er et kjærkomment tilskudd til Trojka? Gjert Hermansen, Simon Ulvenes Kverneng og August Riise svarer i vår intervjuserie: 5 om bøker og musikk.

 Av: Victor Josefsen

1) Hva er det siste du leste?

Gjert: «Havboka» av Morten Strøksnes. Anbefales! En informativ og spennende reise gjennom havets historie og hemmeligheter, med utgangspunkt i Lofoten.
Simon: «Det siste kongeriket» av Bernard Cornwell.
August: «Oroonoko» av Aphra Behn (ikke beslektet med vår egen Ari så vidt jeg vet)-

2) Hvilken bok ville du laget soundtrack til, og hvorfor? hvordan skulle det vært?

Gjert: Jeg kunne tenke meg å tonesette «Slaughterhouse-Five» av Kurt Vonnegut. Det er en av de beste bøkene jeg har lest. Jeg hører for meg noe kosmisk og episk, gjerne med noen sprø «alien-synther» og melodier, men også med partier som får frem det såre og uendelig triste i boken.
Simon: «Slaughterhouse-Five» – det er en bok med like mange vendinger som en gjennomsnittlig Trojka-låt. Dessuten spenner den hele følelsesspekteret, noe vi også liker å gjøre med musikken vår. Det ville blitt festlig, alvorstynget, ettertenksom og tankeløs progpop.
August: Jeg ville tonesatt «Bly og vatn» av Jon Fosse. En enkel historie, men intenst formidlet. Jeg ville forsøkt å komponere et enkelt og insisterende tema.

3) Hva er din favorittbok?

Gjert: Når jeg alt har nevnt «Slaughterhouse-Five», som er én favoritt, kan jeg gå litt lenger tilbake i tid, til noen av bøkene som betydde mest for meg som barn: Michael Endes fantastiske historier. Både «Jim Knapp og Lukas lokomotivfører», «Den uendelige historie» og ikke minst «Momo» (eller «Kampen om tiden») er alle fenomenale – de ble lest mangfoldige ganger, og gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg gleder meg til å en gang introdusere mine egne barn for dem! (Og de hadde jo også vært sykt kule å lage musikk til, hehe.)
Simon: «Breakfast of Champions» av Kurt Vonnegut
August: Første bind av «Min lamp» av Karl Ove Knausgård er nok noe av det som har gjort størst inntrykk på meg av litteratur.

4) Hva er ditt favorittalbum?

Gjert: Uffff … det er selvsagt komplett umulig å velge bare ett. Så jeg gjør litt opprør og svarer to: «Close to the Edge» av Yes og «Kid A» av Radiohead!
Simon: «Moving Pictures» av Rush er et udødelig mesterverk.
August: «Trilogy» av Emerson, Lake & Palmer er et bra progalbum jeg alltid kan vende tilbake til.

5) Hvis du skulle startet et band med en forfatter, hvilken ville det vært?

Gjert: Jeg tenker meg at det kunne vært kult å spille i et skikkelig røft rockeband med Ernest Hemingway i overgangen fra 60- til 70-tallet (hvis vi begge hadde vært i live da, selvfølgelig). Han slår meg som et godt rocker-emne.
Simon: Karl Ove Knausgård – han spiller visstnok trommer. Vi trenger ikke hjelp med lyrikken, men det hadde vært fett med noen maracas på et par av låtene.
August: Dag Solstad. Han virker som en rocka type med visjoner det er lett å bli med på.

Her kan du søke etter og låne utgivelser og bøker i Deichmans katalog

Sjekk også:

Plateanmeldelse: Trojka – «I speilvendthet»

Singelpremiere: Trojka – I speilvendthet / Ut i kveld?

Mer fra bergenslabelet Tik:

Plateanmeldelse: Knekklectric – For mange melodia

Singelpremiere: Knekklectric – Stolpekontroll

Knekklectric – Stolpekontroll

Les også:

Pil & Bue – 5 om bøker og musikk

WHALESHARKATTACKS – 5 om bøker og musikk

The Modern Times – 5 om bøker og musikk

Pyke – 5 om bøker og musikk

Claudia Scott – 5 om bøker og musikk

Ampmandens Døtre – 5 om bøker og musikk

Påls butikk – 5 om bøker og musikk

Leonov – 5 om bøker og musikk

Benjamin Finger – 5 om bøker og musikk

Sauropod – 5 om bøker og musikk

Synne Sanden – 5 om bøker og musikk

Oral Bee – 5 om bøker og musikk

Pikekyss – 5 om bøker og musikk

Magnus Bechmann – 5 om bøker og musikk

Sheila Simmenes i Love Exit Orchestra – 5 om bøker og musikk

Tellef Raabe – 5 om bøker og musikk

«K:N» AKA Kjetil Nernes i Årabrot – 5 om bøker og musikk

Arild Hammerø (Atlanter) – 5 om bøker og musikk

Einar Stenseng – 5 om bøker og musikk

Youth Pictures of Florence Henderson – 5 om bøker og musikk

Unnveig Aas – 5 om bøker og musikk

Jon Arild Eriksen – 5 om bøker og musikk

Kari Harneshaug – 5 om bøker og musikk

Bård Torgersen – 5 om bøker og musikk / Universet musikkvideo

Vev – 5 om bøker og musikk

Løchstøer – 5 om bøker og musikk

Parker Lewis – 5 om bøker og musikk

Et radioheadsk univers: «A Moon Shaped Pool» – en slags anmeldelse

Radiohead låt og video: «Burn the Witch»v

De har fanget oppmerksomheten til Radiohead-medlem

«Det bandet går det faen meg ikke an å høre på» – Yes: Close to the Edge

 Av: Pia Fjeld Møller Johansen

Først ut er Daphne Oram. Hun ble født i 1925 og var en av de viktigste komponistene innen utviklingen av elektronisk musikk. Oram kan ses på som en av pionerene innen det som på 1950-tallet (fra 1948) ble omtalt som musique concrète, eller konkret musikk. Enkelt forklart er dette musikk laget med (opptak av) lyder fra virkeligheten. Denne musikken forbindes ofte med komponisten Pierre Schaeffer, siden det var han som “oppdaget” den, men det var altså flere stemmer som opererte innenfor den elektroakustiske sjangeren. Og blant dem finner vi Orams. Daphne studerte musikk og elektronikk, noe som på hennes tid var en nokså mannsdominert arena. Etter studiene fikk hun jobb i BBC som det som på engelsk kalles “balancing engineer” og hadde ansvaret for å mikse live-konsertopptak. Ikke lenge etterpå, da opptaksteknikken kom på starten av 1950-tallet, fikk Oram blod på tann og begynte å eksperimentere med lyd. Hun oppdaget muligheten til ikke bare å ta opptak av allerede eksisterende lyder, men også bruke opptakene i komposisjonsarbeidet, og dermed skape en helt ny musikk: En elektronisk musikk med utgangspunkt i hverdagslyder.

Daphne Oram ble født i 1925 og var en av de viktigste komponistene innen utviklingen av elektronisk musikk.

Daphne Oram var, sammen med Desmond Briscoe, med på å starte opp The BBC Radiophonic Workshop i 1957, men forlot studioet allerede i 1959 på grunn av uenigheter om ambisjoner. Derfor satte hun opp sitt eget studio, fortsatte sine musikalske lydeksperimenter der, og utviklet blant annet Oramics*.

*Not only is this one of the earliest forms of electronic sound synthesis, it is noteworthy for being audiovisual in nature – i.e. the composer draws onto a synchronised set of ten 35mm film strips which overlay a series of photo-electric cells, generating electrical charges to control amplitude, timbre, frequency and duration. (Hentet fra: http://daphneoram.org/daphne/)

Vil du lese mer om Daphne Oram er denne nettsiden verdt et besøk: http://daphneoram.org/ Eventuelt kan du sjekke ut boken Daphne Oram – An Individual Note of Music, Sound and Electronics.

Johanna Beyers «Music Of The Spheres» [1938] er det første kjente verket skrevet av en kvinnelig komponist for elektroniske instrumenter.

Det er ikke bare Daphne Oram som var tidlig ute med å eksperimentere med elektronisk lyd. Delia Derbyshire, født i 1937, som også hadde tilknytning BBC, er kanskje mest kjent for å ha komponert temamusikken til TV-serien Doctor Who, men i spillelisten vi har laget kan du få høre annen musikk fra hennes kreative lydforming. Mer informasjon om Derbyshire finner du her: http://www.delia-derbyshire.org/ og i BBC Radiophonic Workshop (se også under).
For Deliaografi, sjekk ut: http://www.delia-derbyshire.org/deliaography.php

Johanna Magdalena Beyer ble født i Tyskland i 1888. Hun studerte blant annet piano, sang og dans, musikkteori og kontrapunkt ved Deutscher Konservatorien und Musikseminare. Noen år senere, på slutten av 1920-tallet fullførte hun hele to utdanninger ved Mannes College of Music, USA. I USA ble hun kjent med kunstnere som John Cage og Jessie Beatz, hvor førstnevnte også fremførte hennes musikk, nærmere bestemt to satser fra «Three Movements for Percussion». Johanna Beyers «Music Of The Spheres» [1938] er det første kjente verket skrevet av en kvinnelig komponist for elektroniske instrumenter. Beyer døde i USA i 1944.

For mer informasjon om Beyer (og andre spennende kunstnere), gi denne siden et besøk: http://www.electrospectivemusic.com/johanna-m-beyer-1888-1944/

Kilder:
http://daphneoram.org/daphne/
http://daphneoram.org/
http://www.delia-derbyshire.org/
http://www.electrospectivemusic.com/johanna-m-beyer-1888-1944/

Bildet av Daphne Oram er hentet fra: http://daphneoram.org/daphne/

Saka er hentet fra Musikkbloggen – Bergen Offentlige Bibliotek

Her kan du søke etter og låne utgivelser, bøker og noter i Deichmans katalog

Mer om BBC Radiophonic Workshop og Delia Derbyshire

Fra 1958 til 1998 lagde BBCs Radiophonic Workshop lydeffekter og musikk til radio og tv. Disse radiofoniske eksperimentene gjorde dem til pionerer innen utviklingen av elektronisk musikk.

Eternal Tapestry – Wild Strawberries (2015)

Eternal Tapestrys historie starter i 2005. Bandet ble dannet da Portland-musikerne Nick Bindeman (Jackie-O Motherfucker) og Dewey Mahood (Plankton Wat) fant hverandre i sin forkjærlighet til Neu! og gitaristen Sonny Sharrock. Med et ganske ulikt musikalsk utgangspunkt begynte de to, via utstrakt (gitar)improvisasjon, å forme det som skulle bli bandets eksperimentelle psykedeliske sound.

Flere personer har vært innom Eternal Tapestry gjennom årenes løp, men det har vært Nick, Dewey og Nicks bror Jed (Heavy Winged / Jackie-O Motherfucker) som har utgjort kjernen i Eternal Tapestry (frem til 2012 da Dewey takket for seg). Selv om nyere medlemmer utvilsomt har bidratt til bandets musikalske utvikling, har essensen i lydbildet ligget i samspillet mellom de to gitarene, backet opp av Jeds trommeslag. Det er her drivet og hjertet i musikken deres har ligget.

Eternal Tapestry gav ut et par utgivelser på ulike undergrunnselskap de de første årene (Not Not Fun og Three Lobed). I 2009 slapp de albumet The Invisible Landscape. Saxofonist og synth-traktør Ryan Carlile var nå blitt fast Eternal Tapestry-medlem og The Invisible Landscape tok lytterne med på en suggererende reise i gjengens psych rock univers. Albumet inneholdt seks heftige, repetitive gitardrivende låter (både «up-tempo» og mer rolige, sfæriske, drømmende låter).

Etter utgivelsen av Palace of the Night Skies ble bandet tatt opp av plateselskapet Thrill Jockey som gav ut Beyond the 4th Door (2011). Eternal Tapersty var nå blitt en kvintett med bassisten Krag Likins og bandet tok med denne plata en ny retning, bort fra basisen med trommer og gitarer og den litt rufsete DIY-måten å gjøre saker og ting på. Med denne plata fokuserte bandet på det litt roligere, mer atmosfærisk (ambientlignende) og melodiøse uttrykket innen sjangeren. Plata fanget lytterne i et drømmende improvisasjonslandskap hvor også saksofon og bass spilte en viktig rolle.

Samme år ble Night Gallery sluppet – en jam session-plate utgitt sammen med dronemesterne Sun Araw. Her smeltet de to bandenes uttrykk sammen og resultatet ble en blanding av ambient psych og kraftfull krautrock.

Drawn in 2 Dimentions og World Out of Time ble begge utgitt i 2012, plater der Eternal Tapestry vandret videre på sin vei med eksperimentelle lydkollasjer, vekslende fra stemningsfulle neddempa partier og langstrakte dronerier mot intense, eksplosive sekvenser. Eternal Tapestry hadde skrudd opp tempoet litt på disse to platene, sammenlignet med Beyond the 4th Door. Grunnlegger Dewey Mahood besluttet å forlate bandet dette året og Warren Lee, en organist som Nick hadde samarbeidet med i en rekke år, sluttet seg til bandet.

Eternal Tapestry utgav etter dette en del limited-edition utgivelser, deriblant utgivelsen Guru Load (2014) hvor inntektene ble gitt til en stiftelse som arbeidet med å bevare Borneo-orangutangene. Da neste plate skulle påbegynnes, kjente Eternal Tapestry at de trengte litt miljøforandring. Bandet trakk seg tilbake i en hytte i skyggen av fjellet Mount Hood i Oregon for å jobbe med albumet som skulle bli Wild Strawberries.

Wild Strawberries kom til liv via endeløse timer med improvisasjon. Over halvparten av låtene strekker seg over ti minutter og man blir som lytter dratt inn i komposisjonene. Tid og sted forsvinner på merkelig vis og 10-15 minutter kjennes som to – særlig tittelsporet «Wild Strawberries» fanger. En kan nærmest kjenne følelsen som oppsto under jam session’ene som fant sted ute i skogen.

Innimellom innspillingene tilbrakte bandet mye tid utendørs, de utforsket områdets fauna og slappet av under stjernene. Inspirasjonen bandet fikk av det omliggende landskapet gjenspeiles også i både cover og låttitlene – de har fått navn etter lokale plater.

Wild Strawberries fremstår som Eternal Tapestrys mest helhetlige, sammenhengende skive. Plata er neddempa dronete sak med fine vendinger, instrumentbruk og eksperimenteringer. Bandet «drar på» tidsvis underveis, men de som ønsker seg mye fuzz & pøs kan nok bli litt skuffa. Men mitt tips er utvilsomt at en liten reise med Eternal Tapestry er noe du ikke vil angre på.

Saken er hentet fra Musikkbloggen – Bergen Offentlige Bibliotek
Tekst: Lisbeth Bjordal

Her kan du søke etter og låne utgivelser og bøker i Deichmans katalog

Sjekk også:

Fysen på litt blues’ig psych rock?

Psych-rock borderline shoegaze

Psych-pop-band udsender røde kassettebånd fra en bunker i København

Øya 2015 – Galaktisk reise med Spectral Haze

Electric Eye

Motorpsycho

Gold Celeste er et psychpopband

By:Larm 2015 – Les Big Byrd

The Eye of Wendor

Ty Segall-kompis Mikal Cronin

Musikk som bør lyttes til på vinyl i en kjellerstue fra 70-tallet

Elephant9 med Reine Fiske

Thurston Moore

The Telescopes: To Kill A Slow Girl Walking / Taste

Izakaya Heartbeat

Ty Segall gikk meg hus forbi

Krautrock – Vilje til eksperimentering

Neu! lyder friskt og nyskapende også i 2015

Neu! lyder friskt og nyskapende også i 2015

Anbefaling: Can Free Concert 1972 (Film)

Can – The Lost Tapes

Can – eksperimentering og nye opplevelser

Øya 2016 – (Klubb)dagen før dagen – det norsk-britiske krautpopbandet Radio 9

Radio 9: Et framtidsrettet tilbaketog til krautrock/pop

Artist: Atilla

Låt: «Slacker» (2017)

Plateselskap: Waterfall Music

5

Atilla fortsetter og mer til der de slapp med den forrige fine singelen «Through the woods». «Slacker» har det samme originale uttrykket som sist. Vokalist Siri Byrkjedals stemme er ikke skjult bak klang og effekter. Tvert i mot. Den ligger ganske langt fremme i lydbildet, som den rå diamanten den er. Byrkjedal når dypt ned i brystkassen, og dette ærlige uttrykket er nærmest avhengighetsskapende. Hun synger like helhjertet og med nesten samme intensitet som Björk. Kommer denne gangen i farten ikke på noen andre å sammenligne med. Stemmen ligger dog ikke like langt fremme som de akustiske, syngende trommene. Man kan høre bunndraget i gulvtammen når skinnet vibrerer etter et saftig slag. På «Slacker» leker de seg med tempo og drar låten helt ned, før de jobber seg opp i marsjfart igjen til god effekt. Lydbildet er knusktørt.

Atilla holder på med en slags avant garde-pop, men er på samme tid veldig tilgjengelige med sine catchy låter. På den annen side ser jeg ikke for meg at dette kommer til å bli spilt på P4 med det første. Og det er jo for så vidt en god ting. Atilla er blant utøverne som produserer interessant popmusikk  Norge akkurat nå, og Byrkjedal er blant utøverne med den råeste stemmen.

Her kan du søke etter og låne utgivelser i Deichmans katalog

Sjekk også:

Singelanmeldelse: Atilla – «Through the Woods»

Tack, tack til deg også Björk!

Artist: Herman Wildhagen

Låt: «Tell Them» (2017)

Plateselskap: Usignert

5

Alle god ting er tre. Herman Wildhagens tredje singel avviker ikke kvalitetsmessig fra de foregående. «Tell Them» har mer blås/messing enn de to forrige. Det er stadig pop med jazzelementer. Wildhagen har virkelig funnet seg selv i dette uttrykket føles det som.

Det er en konsistent, deilig tresmak i produksjonen på alle tre singlene. I de to andre anmeldelsene har jeg sammenlignet Herman Wildhagen med ørten andre artister, men på denne utgivelsen er det tydelig at stemmen hans ligger en plass mellom Bradford Cox og Jeff Buckley. På «Tell Them» er det også klart at det er et musikalsk slektskap med Dan Bejars Destroyer, spesielt de to siste platene, «Poison Season» (2015) og «Kaputt» (2011).

Hadde jeg hatt et plateselskap hadde jeg signert Wildhagen på flekken.

Her kan du søke etter og låne utgivelser i Deichmans katalog

Sjekk også:

Singelanmeldelse: Herman Wildhagen – «Friends»

Singelanmeldelse: Herman Wildhagen – «Again»

Singelanmeldelse: Magic Mirror – «Look Into My Eyes»

Anmeldelse: Panda Panda “Millions EP”

Singelanmeldelse: Panda Panda «Halcyon Years»

Stillbilde fra Benjamin Fingers video til «Shadow Figures».

Her er den andre musikkvideoen Benjamin Finger har regissert til sitt nye album «Ghost Figures» ute på vinyl Oak Editions i Italia i disse dager. Den er (som vanlig) filmet på Super 8. Videoen til «Distance of a Shadow» ble skutt på en festival i skogen i San Francisco og Oakland. Videon til «Shadow Figures ble skutt i Seattle (Ballard) da Benjamin var på turné der i 2015. Albumet «Ghost Figures» baserer seg på piano komposisjoner, blandet med cello og field recordings. Så også med kuttet  «Distance of a Shadow. Videoen åpner med en creepy (horror)stemning, etter hvert «dempes» uttrykket og en varm, nostalgisk bris siver inn. Denne stemningsladete videoen er min foreløpige Benjamin Finger videofavoritt.

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog

Sjekk også:

Videopremiere: Benjamin Finger

Videopremiere: Benjamin Finger – «Distance of a Shadow»

Benjamin Finger – 5 om bøker og musikk

Denne gang er det PR-sjef for Øya, koordinator for Klubbdagen og programmeringa på Last Train som forteller om sin egen platesamling. Enjoy!

 Av: Victor Josefsen

1. Hva er den pinligste platen i samlingen din – som du har kjøpt selv, og ikke fått i gave?

– Har en del musikk det tidvis er pinlig å høre på, men jeg føler ikke det er pinlig å ha dem i hylla. Har enkelte utgivelser fra den tida på 80-tallet hvor norskspråklig rock og pop kunne være virkelig merkelig. Ser mer på det som artige dokumenter fra en annen tid, og en annen musikk. Mikkel Magnus, Sverri Dahl eller Dag Erik Pedersen, prøv gjerne sjøl.

2. Hva var ditt første kognitive platekjøp?

– Hadde først en del kassetter, men er usikker på hvilke av disse jeg fikk i gave og hvilke jeg kjøpte sjøl. Husker i det minste at jeg kjøpte to brukte LPer av en eldre fyr som bodde rett bortafor. Han skulle finansiere kjøp av ei ny Judas Priest-skive, så jeg kjøpte hans godt brukte eksemplarer av «Unmasked» og «Rock’n’Roll Over» av Kiss. Etter det starta jeg å kjøpe en del vinyl. Om jeg husker rett var det et par måneder før jeg fylte 10 år.

3. Hvilken plate var den første som du fikk et seriøst forhold til, som åpnet opp din musikkinteresse for alvor, og som gjorde at du ble så interessert i musikk at det ble en levevei, en livsstil?

– Klarer ikke å sette det ansvaret på ei skive. Interessen våkna vel av at man stadig oppdaga mer musikk, både ny og gammel. Det er forståelsen av at musikk kan være så mye forskjellig som har pirra interessen for å lete videre. Bør vel sies at jeg aldri har hatt noen plan om å jobbe med musikk, det var en hobby som ble jobb gjennom tilfeldigheter og at jeg var heldig.

4. Hvilken plate vil du si er din nøkkelplate – din hjørnestein – samlingen din? Umulig spørsmål, men prøv å svare likevel.

– På 15-årsdagen min fikk jeg «Ziggy Stardust…» Den holder seg mye bedre i mitt hode enn flere av de andre som hadde hjørnesteinspotensiale.

5. Har du noen komplette discografier? Altså alle (offisielle) utgivelsene til en enkelt artist.

– Ja, sikkert av en del artister med mellomstore eller ganske små kataloger. Sjølve samlingsprosessen har aldri vært det viktigste for meg. Har derfor i mange tilfeller styrt unna en del enkeltutgivelser det er generell enighet om at ikke holder mål.

6. Hvordan er platesamlingen din oppstilt? Alfabetisk/sjanger/kaos. Har du alt i stua, eller er noe forvist til dødens forkammer AKA loftet/kjelleren?

– LPer alfabetisk på kjøkkenet. Vinylsingler noe mer rotete i en stor skuff på soverommet. CDer spredt flere steder. Masse i boden, en del ting som ikke er tilgjengelig på streaming flyter rundt på kjøkkenet. Skulle ønske jeg hadde bedre oversikt i musikkbøker, men der sliter jeg med en midlertidig mellomløsning fordi det er uenighet hjemme om hvor mye plass det får ta.

7. Russerne kommer, og du må rive med deg tre plater i farten. Hvilke? Eller, hvilke tre plater har du liggende klar i armageddon-bagen din?

– Løper så sakte at russerne tar meg igjen fort. Ser for meg at de sitter på mye 70-og 80-talls hardrock allerede, så det trenger ikke jeg ta med til selskapet. Satser på noe de ikke har så mye av.
– «Tales From The Australian Underground» – Singles 1976-1989: Herlig samler med punk, new wave og annen rar rock fra Australia.
– Cult Of Luna + Julie Christmas – Mariner: Ei av skivene som har imponert meg mest de siste åra. Tror jeg kan leve med denne lenge før jeg går lei.
– Quiet Please… The New Best of Nick Lowe: Så mange gode låter på en dobbel samler.

8. Hvilket lydformat er ditt foretrukne i dag?

– Over halvparten av lyttinga er streaming. På telefon i butikken, på toget, mens jeg går… eller på PC på jobb. Ellers er det litt vinyl og iblant de CD-utgivelsene jeg ikke kan finne i andre formater.

9. Er det en plate du blir spesielt melankolsk av, som minner deg om en spesifikk periode i livet ditt?

– Vanskelig å smile til «Benji» av Sun Kil Moon, enda verre med låta «Elephant» av Jason Isbell. Aller verst er det med «Somebody To Love» med Queen og George Michael fra EPen «Five Live», men det handler mer om egne assosiasjoner til når jeg hørte på den først enn innholdet i låta.

10. Hvilke låter hater du? (Prøv å begrense til topp tre, dersom mulig).

– Hater vel egentlig ikke så mye musikk, men det er absolutt låter hvor andre finner storhet og jeg er helt uforstående. Blant annet disse:
– Yes – Owner Of A Lonely Heart
– Ola Bremnes – Mi pia. Din gutt.
– Soundgarden – Black Hole Sun

11. Hvilke plater er du ferdig med, og kan aldri sette på igjen? (Ihjelspilt).

– Setter ofte på noe fra oppveksten, og stort sett er det mild begeistring eller nostalgi i en eller annen form. Bare avstanden i tid er god nok, ser jeg ikke helt for meg at det skal være umulig å glede seg over gamle godbiter på nytt.

12. Hvem er verdens mest oppskrytte/ og undervurderte band – og hvorfor?

– Beatles er jo kanskje verdens viktigste band, men noen ganger får man inntrykk av at de blir tillagt all ære for alt som er bra med pop og rock. Veldig bra band, men samtidig oppskrytt.

– Det mest undervurderte kan være Brinsley Schwarz. Det er vel nesten så de ikke ble vurdert i det hele tatt i sin samtid. Deilig sommermusikk enten de prøvde seg på countryrock, powerpop eller en slags hvit RnB. Nick Lowe tok med seg flere av låtene inn i seinere prosjekter.

13. Er det noen band du har hatt anledning til å se live, men droppet, for så å angre etter at de ble oppløst? Altså hvilke konserter har du gått glipp av som du hadde anledning til å se.

– Hadde vel billett til den Zombies-konserten for noen år sida, og noe annet kom i veien. Eh… dårlig eksempel, for jeg har på ingen måte brukt mye tid på å furte over det.

14. Setter du på en viss type musikk for å komme i humør, eller setter du på musikk etter det humøret du er i?

– Begge deler.

15. Er det en anerkjent plate, et “mesterverk”, som ikke imponerer deg, eller som du aldri helt har sett det geniale ved?

– Usikker på om «Trout Mask Replica» egentlig er ansett som mesterverk av andre enn fanatiske Captain Beefheart-entusiaster. Uansett har jeg aldri klart å spille igjennom hele, sjøl om jeg har hatt den i ca 20 år.

16. Er det en plate du har hatt på blokka i mange år, men som du ikke har fått tak i ennå?

– Jeg er ingen samler, så jeg mister ikke nattesøvnen av sånt. Det er noen musikkbøker jeg har brukt litt tid på å finne på nett, men det ordner seg stort sett til slutt. Har lyst på den boka som kom om Alice Cooper på midten av 70-tallet.

17. Hva er den mest verdifulle platen du eier/hva er det meste du har betalt for en plate?

– Ettersom jeg ikke er noen aktiv samler og heller ikke har planer om å kvitte meg med annet enn det kjedeligste rasket i boden, har jeg ingen oversikt. Betaler ikke enorme mengder penger for sjeldne skiver eller spesielle utgaver. Innholdet har alltid vært viktigst.
Har en del rock på farga vinyl og sånt, men det er neppe noe å bli rik av.

18. Hva setter du på søndag formiddag?

– P13 for å høre Espen Omdahls Transmission, landets fineste musikkprogram. Han pakker det hele så godt inn, med relevante historier, at jeg helt glømmer at jeg kun liker 60% av musikken.

19. Hvilken plate kjøpte du sist, og hvilken er den neste du har på blokka?

– Var i Michael Denner (Mercyful Fate/King Diamond) sin butikk i København og gikk ut med helt andre ting en metal. To stykk Nick Lowe, en Al Kooper og en Temptations. Kjemepefin bruktbutikk!

Bonusspørsmål: hvor ofte oppgraderer du HIFI-komponenter eller hodetelefoner?

– Så sjelden som mulig.

21. Leser du musikkblader/magasin? Hvilke? Leser du dem slavisk, eller etter feature? Hvilke musikknettsider er inne i den faste rutinen din?

– Har en del i en magasinapp, så jeg blar igjennom Uncut, Mojo og andre der. Ofte mens jeg kjører tog. Får tilsendt litt på jobb og, men har vel ikke noe avhengighetsforhold til noen lenger. Når det er sagt leser jeg en god del musikkbøker, og kjøper gammelt og nytt.

Her kan du søke etter og låne utgivelser i Deichmans katalog

Les også:

Min platesamling: Egon Holstad

Min platesamling: Kristian Stockhaus

Min platesamling: Ando Woltmann

Min platesamling: Sondre Lerche

Min platesamling: Kristian Kallevik

Min platesamling: Tor Tessem

Min platesamling: Finn Bjelke

Min platesamling: Kristopher Schau

Min platesamling: Sverre Knudsen

Min platesamling: Julie Forchhammer

Min platesamling: Pedro Carmona-Alvarez

Min platesamling: Tord Krogtoft

Min platesamling: Jacob Krogvold

Min platesamling: Kari Slaatsveen

Min platesamling: Frode Grytten

Min platesamling: Bård Torgersen

Min platesamling: Asbjørn Slettemark

Min platesamling: Tore Renberg

Sjekk også:

Ikke kødd med gamle helter: «The hottest band in the world, KIZZ!»
Live-album : Kiss – Alive! (1975)
Glimrende musikkbøker – Paul Stanley – Face the music

Da burde alt være Hunky Dory!
«Ziggy played guitar…»

30 glimrende musikkbøker

Cult of Luna inspirert av Fritz Langs «Metropolis» på deres album «Vertikal»

Brinsley Schwarz – Please Don`t Ever Change
«Det bandet Yes går det faen meg ikke an å høre på»

The Beatles – Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (1967)
The Beatles – The Beatles
Gamle juleplata med Beatles
Er det vits å lese noe mer om Beatles?
Albumanbefaling: McCartneys «Ram»
George Harrison og ukulelen
The Beatles – «Don’t Let Me Down»

Albumanbefaling: The Zombies «Odessey and Oracle» (1968)

Captain Beefheart – Trout Mask Replica (1969) har insoirert Lucky Novak

Mitt foreløpige favorittprogram er «Transmission – lyden av åttitallet»

Påske? Det som surrer i hodet mitt er god mat, fri fra jobb og all den fete musikken jeg skal få tid til å spille nå som jeg har fri. Men hva skal du høre på? Det er millioner av sanger og velge mellom.

PÅSKEMUSIKK selvfølgelig

Start med kronjuvelen. Matteuspasjonen av Bach er en klassiker og en av de beste innspillingene er John Eliot Gardiners versjon med Monteverdi Choir og English Baroque Soloists. Her kan du på en dramatisk og gripende måte ta del av Jesus korsfestelse i ord og toner.

Vil du ha en best of-samling til påsken, har jeg satt sammen denne spillelisten:

Dette ble kanskje litt vel mye musikk til ettertanke. Du er kanskje av den mer folkelige typen som fokuserer mer på egg, kyllinger, harer, krim og nøtter i påsken? Ikke vet jeg hva som kom først av høna eller egget, men denne spillelisten har fått navnet C-H-I-C-K-E-N:

Synes du dette ble for tøysete og fortsatt ønsker å høre musikk der Jesus er midtpunktet, men ikke i en musikal eller klassisk kirkemusikk, har jeg laget denne spillelisten som har fått det enkle navnet JESUS:

Og om jeg bare skal få velge én plate denne påsken?
Det blir den samme som jeg velger hver påske: 13th Floor Elevators – «Easter Everywhere» fra 1967.

Dette er platen for dere som ønsker en påsketur lengre opp og ut enn både Sirdalen og Jotunheimen. Platen er et psykedelisk mesterverk fra fem texanere med Roky Erickson i spissen.

Ok, gleder du deg til Yes-sound, bluesrock med lange gitarsoloer eller tekster om hobbiter kan du allerede pakke sammen og dra på hyttetur, dette er 60-talls punk, lyder fra Midtøsten og det ytre rom godt dyppet i forbudte kjemikalier.

Du kan nesten høre Rokys hjerneceller poppe som popcorn på denne platen selv om han synger «…If you fear I’ll lose my spirit/Like a drunkard’s wasted wine/Don’t you even think about it/I’m feeling fine.»

Han følte seg dessverre ikke like fin noen år etter, men platen er like fin 50 år etter den første gang ble utgitt og produsert av Kenny Rogers bror.

Gitarene skjener og flyter inn og ut av lydbildet sammen med bandets kjennemerke, Tommy Halls elektriske kanner som låter som bølgeblikk av plast eller små grønne menn som kaster opp: wibbawibbawibbawibba …og …flobbleobbleobbleobble.

Det høres kanskje for vilt ut, men det hele er melodisk og visse spor er faktisk i god Dylan-tradisjon. Roky Ericksons intense og sjelfulle stemme formidler denne påskereisen med stor autoritet.

Har du sansen for Arthur Lees og Brian Wilsons psykedeliske utflukter, og liker garagepunk og Dylan, vil 13th Floor Elevators virkelig være noe for deg.

Dette er en småredigerte versjon av saken hentet fra Stavanger Musikk- og filmbiblioteket sin blogg M&F-bloggen
Tekst: Olav Nilsen

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog

Sjekk også:

PsyktBRA! – i musikken

Påskens budskap

For tiden har vi en ny filmutstilling på gul sone på Hovedbiblioteket. Denne gangen er fellesnevneren «mann» i tittelen. Påfallende mange filmer har altså «mann», «mannen» eller «menn» i tittelen.  Som for eksempel «Mannen uten minne», «Mannen på taket», «Mannen fra toget», «Mannen som ikke kunne le», «Maktens menn» også videre. Listen er lang. Dette er for øvrig ikke ment som noe innlegg i en kjønnsdebatt. Kun for moro skyld. Uten skjulte motiver.

Men megetsigende nok var det ikke nok filmer med «kvinne» i tittelen til at vi kunne lage en egen utstilling. Kun Pedro Almodóvars «Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd», «The invisble woman», «The devil is a woman», «A woman in Berlin», «When a woman descends the stairs» og «I skyggen av kvinner».

PS. For våre nynorskbrukere betyr altså «kæll» mann, fyr, type eller kar på østfoldiansk.

Her kan du søke etter og låne utgivelser og bøker i Deichmans katalog

Sunnmøringer er liksom kjent for å være gniene, men Knekklectric byr på flere melodilinjer per låt enn noe annet band vi kommer på i farten, skriver vi om debutplata dere. I dag byr de attpåtil på seg selv i vår intervjuserie: 5 om bøker og musikk.

 Av: Victor Josefsen

1.Hva er det siste du leste?

Erlend: Guds kvern maler langsomt – Agatha Christie
Johannes: En av oss – Åsne Seierstad
Jon: To søstre – Åsne Seierstad
Edvard: Bokhandleren i Kabul – Åsne Seierstad
Hogne: North Water – Ian McGuire

2.Hvilken bok ville du laget soundtrack til, og hvorfor? hvordan skulle det vært?

Erlend: Ville laget soundtrack til Første Mosebok. Der er det mye å ta tak i.
Det skulle blitt pompøst, lett forvirrende og utmarksdigitalt.
Johannes: Filth – Irvine Welsh. Bedreten bok, bedretent soundtrack utelukkende bestående av kroppslyder.
Jon: Spiller bare trommer, men om Tore Andre Flonaldo noen gang slipper selvbiografi, kan eg lage litt sambarytmer.
Edvard: Hadde vært gøy å lage et episk verk til det gamle testamentet, mye ondskap som kunne bakes inn i doble pedaler, blod, død og vreng.
Hogne: Sandman – Neil Gaiman. Småsyrete flinkisfusion ala Chick Corea.

3.Hva er din favorittbok?

Erlend: Solen var vitne – Agatha Christie
Johannes: Skrue McDucks Liv og Levnet – Don Rosa
Jon: Snømannen av Nesbø eller I am Pilgrim av Hayes. Thrillere er kjekt.
Edvard: Wam og Vennerød: Et filmunivers
Hogne: All the pretty horses – Cormac McCarthy

4.Hva er ditt favorittalbum?

Erlend: Fusion III – Michal Urbaniak
Johannes: On The Beach – Neil Young
Jon: Timothys Monster – Motorpsycho
Edvard: One Armed Bandit – Jaga Jassist
Hogne: Solitude Standing – Suzanne Vega

5.Hvis du skulle startet et band med en forfatter, hvilken ville det vært?

Erlend: Ville startet band med Ari Behn, for han virker som en kar som ikke er redd for å bruke kappe på scenen.
Johannes: Nick Cave. Fordi.
Jon: Strekker strikken litt, men Stephen Hawking, spacerock. I 17/8-deler.
Edvard: Martha Louise, første homeopatbandet i Norge, gjerne med englekor.
Hogne: Helge Ingstad på barsk vokal.

Her kan du søke etter og låne utgivelser og bøker i Deichmans katalog

Sjekk også:

Plateanmeldelse: Knekklectric – For mange melodia

Singelpremiere: Knekklectric – Stolpekontroll

Mer fra bergenslabelet Tik:

Plateanmeldelse: Trojka – «I speilvendthet»

Singelpremiere: Trojka – I speilvendthet / Ut i kveld?

Les også:

Pil & Bue – 5 om bøker og musikk

WHALESHARKATTACKS – 5 om bøker og musikk

The Modern Times – 5 om bøker og musikk

Pyke – 5 om bøker og musikk

Claudia Scott – 5 om bøker og musikk

Ampmandens Døtre – 5 om bøker og musikk

Påls butikk – 5 om bøker og musikk

Leonov – 5 om bøker og musikk

Benjamin Finger – 5 om bøker og musikk

Sauropod – 5 om bøker og musikk

Synne Sanden – 5 om bøker og musikk

Oral Bee – 5 om bøker og musikk

Pikekyss – 5 om bøker og musikk

Magnus Bechmann – 5 om bøker og musikk

Sheila Simmenes i Love Exit Orchestra – 5 om bøker og musikk

Tellef Raabe – 5 om bøker og musikk

«K:N» AKA Kjetil Nernes i Årabrot – 5 om bøker og musikk

Arild Hammerø (Atlanter) – 5 om bøker og musikk

Einar Stenseng – 5 om bøker og musikk

Youth Pictures of Florence Henderson – 5 om bøker og musikk

Unnveig Aas – 5 om bøker og musikk

Jon Arild Eriksen – 5 om bøker og musikk

Kari Harneshaug – 5 om bøker og musikk

Bård Torgersen – 5 om bøker og musikk / Universet musikkvideo

Vev – 5 om bøker og musikk

Løchstøer – 5 om bøker og musikk

Parker Lewis – 5 om bøker og musikk

Neil Young spilte inn vinyl på direkten

Neil Young har omfavnet sosiale medier

Neil Young + Crazy Horse = sant

Stopp pressen! Motorpsycho har fått ny trommis

Motorpsycho – Supersonic Scientists

Jeg er forelsket i Motorpsycho, igjen

Motorpsycho på Teknisk museum

Motorpsycho på Rockefeller – de har alltid vært bra

Motorpsycho fremfører «Blissard»

Suzanne Vega på Rockefeller – bilder

I forbindelse med Inferno Metal Festival gjør Café Mono en lørdagsgodtspesial og setter opp dobbelkonsert med Golden Core i påsken lørdag 15. april. Disse konsertene må du få med deg.

 Av: Victor Josefsen

Golden Core er et metal-/stonerband fra Ammerud. Nærmere bestemt er dette en duo, der bandmedlemmene til sammen er 26 år. Alder betyr lite så lenge de besitter evnen til å lage tøffe låter.

På debutalbumet hamrer Johannes Thor Sandal (14) løs på trommene, mens Simen Harstad (12) vrenger frem grove gitarriff med stødige hender. Norwegian Stoner Machine er navnet på albumet, som er spilt inn i Blitz Lydstudio og distribuert via Tigers Diger Distro. Åtte instrumentale låter som er både tunge og barske, på et album som viser to gutter med mye energi og spilleglede.

De to unge metalrockerne begynte å spille sammen på Fyrhuset musikkverksted vinteren 2014. Da kun 9 og 11 år gamle. Til tross for sin unge alder har de allerede en rekke konserter bak seg. I 2014 holdt de også sin første konsert på ungdomsscenen under Granittrock og de har også spilt på Blitz, Aye Aye Club og Sub Scene. Til sammen har de spilt godt over 30 konserter.

I fjor sommer varmet de opp for Napalm Death og MoE på Blå (se video under). Metal Hammer Norway belønnet Golden Core med 8 av 10 stjerner for den oppgaven. Fredag 27. januar i år var det slippfest og konsert på Blitz. Undertegnede fikk ikke med seg slippkonserten, men Deichman var uansett representert. Og vår «utsendte» var over seg av begeistring. Så her der det bare å legge påsketuren til Cafe Mono lørdag 15. april. Konsertene er gratis! Konsertstart: 16.00.

Golden Core er også booket på flere konserter til våren og sommeren. De skal være support for Bongzilla 23. mai og er booket på Norðanpaunk festivalen på Island i begynnelsen av august. Og skal også spille på Mono Goes Metal festivalen i slutten av januar 2018 i Århus Danmark.

Inferno: Golden Core / MONO / 15. april: https://www.facebook.com/events/1625712520772304/

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Her kan du søke etter og låne utgivelser, bøker og noter i Deichmans katalog

Kilde: Releasekonsert på Blitz: Golden Core – Norges yngste metalrockere?

Gratis konsert med chilenske Glorias Navales som spiller en slags mix av lo fi folk & psych + norske The Uptights som støyer masse 20. april på Sub Scene. Vel verdt å sjekke ut.

Av: Victor Josefsen

Begge disse to bandene er akkurat nok nisje, for å si det slik, og annerledes, at jeg tenker de kan være verdt tiden til flere av dere som leser denne bloggen. Jeg har sans for bookinga til Sub Scene, de huker tak i nye, norske spennende utøvere, utøvere som ikke så mange har hørt om. Og de huker tak spennende utenlandske utøvere, som heller ikke så mange har hørt om.

– Sub Scene kjører en fri alder og ikke-kommersiell profil og fokuserer bl.a. på mye nye eller «up-and-coming»-artister og rare utenlandske band som ikke har spilt i Norge enda, forteller Pål-Hallstein Ous, bookingansvarlig på Sub Scene.

20. april inntar chilenske Glorias Navales og norske The Uptights Sub Scene. Førstnevnte smelter den estetiske og stilistiske chilenske folkemusikken med psych m.m. The Uptights ga ut «At the Wörthersee Hotel», på kassett i 2011 (les mer om kassett under). Øystein Gustav Dale Svendsen i fortsatt mer enn oppegående Youth Pictures of Florence Henderson beskriver The Uptights slik: «The Uptights have both legs and arms placed in a saturated pool of tape hiss and noise, but underneath is a great sense of melody…Their first release (currently working on their second), the tape At The Wörthersee Hotel, sounds like a mixture of modern no wave sprinkled with bits of ’90s emo and switches between full-blown rock-outs to soft acoustic noodles.» Selv legger jeg til: Ta en lytt på låtene «The Monoteus Bells» og «Hairdresset». Stikkord. Slørete støy, shoegaze-elementer og The Jesus and Mary Chain (‘a la «Pyschocandy»).

Konsertanbefaling: Glorias Navales (Chile) // + The Uptights // Sub Scene: https://www.facebook.com/events/1232094710241195/

Her kan du søke etter og låne utgivelser, bøker og noter i Deichmans katalog

Mer kassett:

Deichhmanbladet går vår tids nostalgi og retromani etter i sømmene.

DEICHMANBLADET #2

Det mimres om mixtapes og Berlin

Kassettens posisjon i undergrunnen var udiskutabel på 80-tallet og visstnok suser det fortsatt i bånd i de rette miljøene
– Intervju med Jens-Petter Wiig (Angor Wat, Israelvis), en av foregangsfigurene i den norske kassettbevegelsen på 80-tallet

– Intervju med kassettutgiver Kristian Kallevik som driver platebutikken Tiger og labelen Fysisk Format

Kul mixtape laget av David Gurrikk, primus motor i de legendariske deathpunkerne Anal Babes og den like legendariske DIY-labelen Big Balls

Why do birds suddenly appear?

Sus Over Stavanger 1980 – 1983 – Historien om Stavanger Rockeklubb

Plateanmeldelse: Electric Eye – Live at Blå

Ny norsk label – første slipp er to kassetter og en plakat

Foto: wowcool

Alle burde ha en venn som lager mixtapes

Debut-video fra debut-kassett

Slippfest for The Sweetest Thrills kassettutgivelse

The Posies første album Failure fra 1988, som opprinnelig ble utgitt på kassett

En videreutvikling av en demo som finnes på iampsyencefictions første kassettutgivelse

Svartmalt noise / darkwave fra dette norske bandet, deres andre album. Den slippes kun på vinyl og kassett

Til Alle Barna er en personlig (og heller ukjent) Bodø-favoritt. Til Alle Barna sine post-punk/new wave låter «Oppstilling (I’s Not That Hard To Be») og «Vitsen Med Det Hele»

Susanna kaster seg på kassett-bølgen

Cold Mailman: Nytt album inspirert av kassett // Ny «roadtrip»-video

Mayflower Madame: Ny video / 2-spors kassettsingel

Beatart mixtape_002

Albumanbefaling – Maskindans : Norsk Synth 1980–1988

Du får kjøpt den kassetten på Neseblod til 600 spenn eller noe – Angstkrieg

Fika Recordings, en DIY vinyl- og kassettlabel

Youth Pictures of Florence Henderson – 5 om bøker og musikk

Post-postrock: Youth Pictures of Florence Henderson – But Now You Kno

Stillbilde fra Stillehavets påskekrimvideo

Stillehavet hiver seg på påskekrimbølgen og legger ut sin egen påskekrimvideo. Se den her.

Av: Victor Josefsen

Stillhavet melder på sin facebook at videoen til låten «Blinders», fra Stillehavets selvtitulerte fjorårsalbum, er laget av some students of Olten-Kloten finest art of VHS film school. Selveste Prippen Kråg har (hoved)rollen.

Låten «Blinders» gir undertegnede trip hop-assosiasjoner til det kortlivede, britiske bandet Monk & Canatella (spesielt albumet «Care in the Community»). Pram er også et band dukker opp i denne anmelders indre, skriver vår anmelder om plata.

Her er Stillhavets påskekrimvideo:

Her kan du søke etter og låne utgivelser, bøker og noter i Deichmans katalog

Sjekk også:

Påskemusikk selvfølgelig

Påskens budskap