Rockefeller
Fredag 6. mars.
Kompromissløst, kyndig og kraftfullt
Tekst: Brage Tuflåt
Foto: Johannes Andersen
Fjorårets utgivelse Let it go fra Ida Jenshus ble en av mine favoritter fra året som gikk. Ida Jenshus gjennomførte et skifte fra country til countryrock med innslag av 60- og 70-tallsrock og psykedelia. Og det kler henne i aller høyeste grad.
Og hun gjør det med stor tyngde og overbevisning fra første stund når hun åpner med den nesten femten minutter lange sangen Shallow River. Og for et band. Trommisen klubber i vei på trommene og hele bandet med Jenshus i front setter følelsene mine i full sving. Dette er vanvittig bra. Dette beveger.
Ida Jenshus kommuniserer med publikum, hun setter seg på monitoren og spiller gitar med en avslappet trygget. I neste øyeblikk kaster hun fra seg munnspillet for å gyve løs i musikkens intense partier. I løpet av konsertens tretti minutter blir det bare plass til tre sanger. Vi får servert Changes/What is time? og My Last Goodbye. Sistnevnte sang blir fremført solo, og selv uten band fyller sangen Rockefeller på en måte som gjør dette til et minneverdig øyeblikk. Ida Jenshus tar opp tråden fra fjorårets utgivelse og hun står fjellstøtt som artist og låtskriver.
