Image may be NSFW.
Clik here to view.
En stødig beat!
Tekst / Foto: Frank Michaelsen
I tur og orden lirer Anna Melkild og Ingrid Rennemo av seg den ene pop-perlen etter den andre. De er unge men popteften er moden og finspisset. Det samme gjelder heldigvis fremføringen.
På Rockefeller denne kvelden er også en strykekvartett med på laget. Disse sørger for at vi får med oss alle de vennlige nikkene til pophistorien som finnes i mange av låtene.
Skal du spille poplåter med denne typen reisverk er det viktig med kvalitet i alle ledd. Og bandet klarer så absolutt jobben. Gitaristen og keyboardisten later nemlig til å være sangere «in their own right» noe som gjør at alle koringene vi kjenner fra platen funker minst like bra live.
Men band til side; det er den gjennomgående to-stemte vokalen som er Sassybeats viktigste element. Og det er fair å si at de spiller hverandre gode på et «larger than the sum of it’s parts» type vis. Måten de vever stemmer på og har arrangert melodilinjer som beveger seg paralellt men også plutselig på tvers av hverandre, minner mye om hvordan ABBA la opp noen av sine mest minneverdige melodier.
Brede glis spredte seg mellom hver låt, både i salen og på scenen. Dette bekreftet bare noe vi alle visste: bra pop er moro!
