Hva er ditt favorittalbum?
– Jeg har et veldig nært forhold til Joni Mitchell sitt album «Court and Spark», helt fra barndommen av, og kommer liksom alltid tilbake til det». Siril Malmedal Hauge i Fieldfare fra spalten “5 om bøker og musikk”
Hva er ditt favorittalbum?
– Det første som falt inn i hodet mitt da jeg leste spørsmålet var Joni Mitchells «Blue», så da går jeg for det. Unnveig Aas fra spalten “5 om bøker og musikk”
Hva var ditt første kognitive platekjøp?
– Joni Mitchells «Blue» kan kalles et slikt kjøp. Jeg hadde lengtet etter henne, jeg valgte henne og ble! Kari Slaatsveen fra spalten “Min platesamling”.
Hvem er dine største musikalske inspirasjonskilder?
– Joni Mitchell blant annet. Kan få kraftige hangups på artister, men er ikke typen til å henge opp plakater på rommet. Inge Bremnes fra intervjuet “Jeg er veldig opptatt av formidling”
Hvem er den/de beste låtskriverne du vet om og hvorfor?
– Uuææh! Vanskelig. Jeg er veldig fan av Joni Mitchell fordi tekstene hennes er direkte og samtidig hemmelige. Frida Ånnevik fra intervjuet “Kunsten å skrive en låt man husker”
Hvilke plater er du ferdig med, og kan aldri sette på igjen? (Ihjelspilt).
– Joni Mitchell. Alt av Joni Mitchell. Føles helt ferdig. Samme gjelder Alanis Morrissette. Faktisk også Björk. Men bare vent. Plutselig er jeg der igjen og spiller alle Joni-platene ihjel. Tore Renberg fra spalen “Min platesamling”
Har du noen komplette discografier? Altså alle (offisielle) utgivelsene til en enkelt artist.
– Eg har alltid tenkt at eg ikkje er ein samlar. Min gamle redaktør i Samlaget, den fine Sverre Tusvik, er ein samlartype, han samlar på alt mulig, og dette har både mora og uroa meg. Er det mulig å halde på med desse samlingsgreiene og likevel vere eit velfungerande menneske? Så når folk har spurt, har eg sagt at den einaste artisten eg har samla alt av, er David Sylvian. Der er eg heilt ute, det ser eg, men når eg no får dette direkte spørsmålet, så ser eg i samlinga at eg også har alle platene til følgande artistar: Björk, Joni Mitchell, Leonard Cohen, Lloyd Cole, Tindersticks, The Clash, PJ Harvey, Talking Heads, The Blue Nile, David Bowie, The National, Dexys, Fennesz, Sakamoto, Tom Waits, The Smiths, Morrissey. Eg hadde også på eit tidspunkt alle platene til Bruce Springsteen (pluss ei heil bod med bootlegplater frå syttitals-Bruce), men eg kasta «Human Touch» og «Lucky Town» ut frå Puddefjordsbrua som protest mot den slette musikalske kvaliteten. Frode Grytten fra spalten “Min platesamling”
Har du noen komplette discografier? Altså alle (offisielle) utgivelsene til en enkelt artist.
– Har en ganske velutviklet samlemani (borderline hoarder dessverre) så en god del komplette diskografier i hyllene mine: Todd Rundgren, Paul Weller, Saint Etienne, David Bowie, Stereolab, Atomic, Randy Newman. Jobber med saken på Miles Davis, Prince, Joni Mitchell ++ Tord Krogtoft, direktøren for Øyafestivalen, fra spalten “Min platesamling”
Om du måtte velge et (musikalsk) tiår, hvilket?
– Da velger jeg meg 80-tallet. Jeg ble født i ’82, året Prefab slapp sin første single, Scritti Politti slapp «Songs to Remember», som er fantastisk. «The Nightfly» av Donald Fagen. «Almanaque» av Chico Buarque. «Imperial Bedroom» av Elvis Costello. «Big Science» av Laurie Anderson. Så mange fine plater. Og det er bare ’82. Jeg var motstander av 80-tallet hele 90-tallet, men med tiden har jeg følt mer og mer eierskap til det tiåret sjøl. Mange store lagde mye rart, litt fint, litt stygt da – Jonis «Chalk Mark in a Rain Storm» er til tider nydelig fordi den er så ute. Og mange nye krefter kom til og strebet etter noe som samtiden ikke helt kunne tillate. Mye rar motstand, store følelser, merkelig ambivalens. Det blir det ofte magi av. Og mye tull. Men sånn må det vœre. Herregud så mye dritt som kom ut på 60-tallet også. Sondre Lerche fra spalten “Min platesamling”