Jeg hadde virkelig gledet seg til å se Blood Command. Dette bandet som var så lovende, forsvant en liten periode og kom tilbake i år med en knallgod skive. Det viste seg å bli en litt mer slitsomt affære en jeg hadde regnet med.
Tekst: Asle Tangen Foto: Erik Moholdt
Blood Command fra Bergen ble startet i 2008, var en av de nominerte til Årets Urørt i 2010 og ble nominert til Spellemannprisen for beste rockeplate («Ghostlocks») i 2011. August 2011 gjorde Blood Command support for det kanadiske hardcore-bandet Comeback Kid i Europa noe som medførte en del oppmerksomhet i England og profilerte musikkmagasiner som Kerrang og Metal Hammer gav Blood Command mye spalteplass. Dette resulteret i at bandet landet mange suppor-tjobber for profilerte band som Protest the Hero, Gallows, Against Me! og hardcorelegendene Refused. Da Biffy Clyro turnerte Europa vinteren 2012 inviterte de med seg Blood Command som support. Etter utskifting av blant annet vokalist, og noe fravær, er Blood Command tilbake i 2017 med det fantastiske albumet «Cult Drugs» som ble sluppet 29. april»
Så en viss forventning var det til denne konserten i Sirkus-teltet lørdag ettermiddag. Det er absolutt ingenting å utsette på energien, verken i musikken og eller i bandet. Blood Command gir av seg selv, og låtene til å backe energien har de. Det er tight, det er stort, men det problemet er at lyden er knusende dårlig. De fire gitaristene, som til enhver tid pumper ut store korder, tilfører lydbildet vanvittig mye diskant. Når bassen samtidig er totalt fraværende, blir det slitsomt å stå inne i teltet. Ved et tidspunkt måtte jeg trekke meg ut for å få avstand til lyden så jeg kunne skille ut hva som skjer i musikken.
Det er mulig dette var meningen fra bandet sin side. Å pøse på med gitarer for å prøve få så stort og episk lydbilde som mulig. Det hadde de absolutt ikke trengt å gjøre. Blood Command låter dritbra uten fire gitarister. Jeg kan høre at det nye tilskuddet, vokalist Karina Ljone leverer knallbra. Bare synd det hele ødelegges av en stor gitarorgie.
Bedre lykke neste gang. Det er så mye kvalitet i dette bandet at en lyd-blunder på Øya bare er å riste av seg. Jeg kommer definitivt tilbake hvis dere drar ned diskanten.
Her kan du søke etter musikk eller litteratur i vår database