Leonov på By:Larm. Foto: Malin-Charlotte Aagesen
Tekst: Victor Josefsen
Jeg stakk en snartur innom Mads Langers konsert i Drømmeteltet torsdag før jeg tok turen til Mono for å bivåne Leonov. Drømmeteltet er langt i fra en drøm for utøverne, ihvertfall ikke for Mads Langer. Riktignok buzzet det rundt Mads. Dessverre var det feil type buzz. Vi snakker igjen om denne pratetåka som ligger som over hele teltet. (Les også jj på by:Larm for 3 år siden). Gjennom buzzen kunne jeg så vidt “skimte” at Mads nok har god vokal, og det var det. Det hjalp heller ikke at selv lyden i Drømmeteltet var elending, i motsetning til den spektakulære gode lyden vi opplevde på Gamle når Charlotte Dos Santos spilte.
Mads Langer slåss mot By:Larm-pratetåka. Foto: Øyvind Toft
På Mono var det andre boller. Leonov skulle riktignok spille i regi av By:Larm, men selve settinga er som en hvilken som helst annen konsert på Mono. Her er det små muligher for småpjatt, iallfall når band med pondus, som Leonov, inntar scenen. Dessuten er det en innarbeida konsertkultur på Mono. Uttrykket til Leonov er i skjæringspunket massiv & stemningsladet. Apropos uttrykk, det er befriende å oppleve band som har et så sterkt musikalsk utrykk at de ikke trenger å lene seg på et nøye planlagt image. Trommisen f.eks. ser ut medlem fra et kraut-band på syttitallet, et annen ser ut som en tømmerhogger fra Seattle (før grungen ble populær).
Leonov på By:Larm. Foto: Malin-Charlotte Aagesen
I likhet med spanske Hinds fjorårskonsert, eller Línts i 2014, er Leonov et herlig avbrekk fra alle flinkisene som mer eller mindre vellykket viser fram sine kunster på årets By:Larm. For all del, Leonov er flinke de også, men i tillegg har bandet den ekstra råskapen & egenarten som skiller dem fra mange av de andre håpefulle By:Larmerne. Og i likhet med My Bloody Valentine & Godspeed You! Black Emperor driver ikke Leonov akkurat med publikumsfrieri, de lar som nevnt overfor musikken tale for seg selv. Leonov minner en del om sistnevntes konglomerat av gitarstøy, malende stemninger og kontant rytmikk, samt at de inkorpererer sludge-aktige passasjer og metal-elementer. Basisen er mørk konsentrert energi, klaustrofobisk, men samtidig forløsende, for å sitere meg selv, i Kollwitz-anmeldelsen.
Leonov på By:Larm. Foto: Malin-Charlotte Aagesen
Mange godord her, altså. Leonov bør likevel finjustere konsert-sett-regien. Den massive ambient-rom-atmosfæren et stykke ut i settet, varte for lenge, og en del av småpausene brøt opp flowen. Okke som, jeg håper By:Larm slipper til flere band “à la Leonov”, for at line-upen ikke blir for homogen. Det finnes mange gode band der ute, vi har skrevet om flere av dem i denne bloggen.
Til slutt slenger jeg på denne uttalelsen til Frivil: Leonov. Fortjener mye mer oppmerksomhet enn de har fått!
Leonov spiller kl. 20.00 på John Dee i kveld.